Har brukt over 4 mill på boligdrøm

LIVSKVALITET:  Aina Heistad elsker å bo i huset sitt i Gneisen, særlig fordi det er åpent, fritt og stille. – Vi hadde aldri flyttet hit hadde vi visst at vi måtte bo på en byggeplass. Det har vi gjort før, og måtte rømme.

LIVSKVALITET: Aina Heistad elsker å bo i huset sitt i Gneisen, særlig fordi det er åpent, fritt og stille. – Vi hadde aldri flyttet hit hadde vi visst at vi måtte bo på en byggeplass. Det har vi gjort før, og måtte rømme.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Planen var nemlig å bo i Gneisen 1 livet ut. Hvis Randheia-feltet blir en realitet, vil familien vurdere å flytte.

DEL

Aina Heistad regner det som helt usannsynlig at hun og ektemannen Tom Heistad får tilbake pengene de har lagt ned i drømmehuset sitt i Gneisen hvis de selger.

Bygd for å bo – livet ut

– Vi kjøpte for 2, 475 millioner og har brukt rundt 2 millioner på oppussing. Vi har ikke gjort det for å investere. Vi har gjort det for å bo. Dette er et valg vi har tatt for familiens livskvalitet, livet ut. Her er alt på en flate. Det er bare å rulle ut en rampe, så kan en rullestol komme til overalt, til og med ut på terrassen. Her vil vi bli gamle. Vi vil aldri få tilbake alt vi har lagt ned av penger og tid hvis vi skal selge huset, sier Heistad.

Hun var en av mange naboer fra området som stilte opp da kommunen inviterte til folkemøte om det eventuelle nye boligfeltet på Randheia, som vil komme rett foran familien Heistads hus, blant annet.

Aina er utdannet sykepleier og flyttet til Gneisen for fire og et halvt år siden sammen med ektemannen Tom (46) som er lege og barna Sigmund (18), Ingrid (17), Jens Kristian (14) og Nora (8). Da hadde familien bodd i Skien i seks år, og var på jakt etter roligere omgivelser og større nærhet til familien.

Omringet av støy

– Begge søstrene mine bor i Terneveien og ville at vi skulle komme til Risør. Da dette huset kom for salg lot vi oss overtale. Det hadde alt.

I Skien hadde familien bygd hus i et nytt byggefelt. De var blant de første som ble ferdige. I årene som fulgte ble det bygget på alle kanter.

Orker ikke en runde til

– Arbeidene startet mellom seks og sju på morgenen. Noen ganger gikk vi ut halv tolv på kvelden og ba utbyggerne pent om å slutte. Når helt nye byggefelt skal opp tar det tid. Et hus tar kanskje et halvt år, men alt av vei, infrastruktur og rør skal på plass. Jeg orker ikke bo i den støyen en gang til. Det var det vi dro fra. Vi kan ikke gå gjennom det samme en gang til, slår Heistad fast.

Det er støyet fra det eventuelle byggearbeidet som er hennes første og fremste innvendig mot byggeideen på den såkalte Randheia.

– Jeg ser av tegningene av husene kommer et stykke lenger ned i terrenget for der vi bor. De vil i så fall ikke stjele utsikten vår helt, men påvirke den. Hvis det flytter inn en 80 personer rett nedi lia er, er det uansett klart at området forandrer karakter totalt. Det blir ikke den roen vi søkte da vi valgte å slå oss ned, og investere så mye i å få til drømmehuset vårt akkurat her.

Heistad ble oppløftet av at mange av naboene hennes stilte på møtet og var enige med henne.

– Da brevet fra kommunen kom i posten ble jeg sinna og trist. Etter folkemøtet fikk jeg et lite håp. Kanskje vi klarer å stanse dette før det er for sent? Hvis ikke vi får gehør hos politikerne, må vi vurdere advokat. Vi burde fått beskjed allerede da området ble omregulert.

Artikkeltags