Regjeringen kutter i eiendomsskatten - men trolig får du ikke glede av det om du bor i Risør

FRA TOPPEN: Forutsetningene i eiendomsskatten endres, men til tross for dette reduseres trolig ikke eiendomsskattregninga til folk i Risør. Her er forklaringen.

FRA TOPPEN: Forutsetningene i eiendomsskatten endres, men til tross for dette reduseres trolig ikke eiendomsskattregninga til folk i Risør. Her er forklaringen. Foto:

Regjeringen har i to runder nå satt den eneste skatten som kommunene selv kan forvalte under press, nemlig eiendomsskatten. Seinest i siste forslag til statsbudsjett skal skatten strupes igjen ytterligere. Men det er ikke dermed sagt at du som bor i Risør får redusert skatteregninga.

DEL

Årsaken til det er at Risør aldri har utnyttet skattens fulle potensial, opprinnelig.

Der lovverket opprinnelig ga kommunene rett til å kreve syv promille av boligens, fritidsboligens og næringseiendommens verdi, har Risør i alle år, siden innføringen hatt et såkalt bunnfradrag på takstverdien. Den har kort fortalt betydd at du kun har betalt halvparten av det loven åpnet for.

I sin enkleste form kan man si at om man eide et hus eller en hytte til verdi av én million kroner, så tillot loven at kommunene hetet syv promille av verdien, i årlig takst. Ergo 7000 kroner. I Risør har man derimot halvert takstverdien, i et slags bunnfradrag, slik at nøkkelen for verdien på huset ikke var én million, men 500.000 kroner. Altså var eiendomsskatten på 3500 kroner.

Så kan man spole frem til regjeringens foreslåtte statsbudsjett før fjoråret, da alt ble vendt på hodet. Der vedtok de såkalte styresmaktene at promillesatsen skulle settes ned fra syv til fem. I tillegg så la de på et, lovpålagt, reduksjonsfaktor på 30 prosent, i forhold til verdien.


Henter nesten 22 millioner

Dermed måtte Risør snu skuta, for å ikke tape flere millioner i inntekter. I første omgang var operasjonen ganske enkel. Risør fjernet bunnfradraget på 50 prosent, og erstattet det med det med reduksjonsfaktoren 30 prosent, som regjeringen la på. Samtidig ble det varslet at kommunen ville se på takstgrunnlaget som lå til grunn for eiendomsskatten, som var relativt gammelt, fra 2003.

I den siste stortingsmeldingen er derimot eiendomsskatten under press igjen, og nå må kommunen ta mer drastiske grep, for å ikke miste den viktige inntektskilden. De neste to åra vil trolig alle boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer bli taksert på nytt, for å få oppdaterte verdier.

Risør kommune, som står i en meget vanskelig økonomisk driftssituasjon, trenger nemlig hver krone de kan få, og de er eiendomsskatten en uvurderlig inntektskilde.

– I 2020 skriver vi ut eiendomsskatt på om lag 21,7 millioner kroner, forteller økonomisjef i Risør kommune, Halvor Halvorsen.

I dag er det boliger som drar mesteparten av inntektene til kommunen, da boligeiere står for nesten 60 prosent av skatteinntekten. De øvrige er 13,6 prosent fra næringsbygg og 27,1 prosent fra fritidsboliger.

TOPPEN: Økonomisjef Halvor Halvorsen til venstre, her sammen med kommunedirektør Trond Aslaksen.

TOPPEN: Økonomisjef Halvor Halvorsen til venstre, her sammen med kommunedirektør Trond Aslaksen. Foto:

Kan tape 4,3 om det ikke gjøres noe

Med regjeringens siste forslag han derimot inntekten få seg et skudd for baugen, om ikke kommunen tar grep.

– Om forslaget om å redusere fra fem til fire promille blir vedtatt, så vil vi sitte igjen med en mindreinntekt på 4,3 millioner kroner fra årsstart, sier Halvorsen.

Men, som beskrevet over, så har det lenge vært intensjonen å se på takstgrunnlaget som for Risørs del er 17 år gammelt. Der ligger også svaret for å unngå inntektstap for kommunen.

– Nøkkelen til løsningen ligger i takstgrunnlaget som skal representere en markedsverdi på boligene, fritidsboligene og næringseiendommene som skattlegges. Risør har meget gamle verdier på en stor del av våre objekter, og prosessen vi nå initierer er å oppdatere disse til «virkelige verdier», så er spørsmålet hvordan vi kommer dit, sier Halvorsen.


Blir trolig ny runde med taksering

Der har kommunen to valg. Enten å hente ny takst, eller å bruke skatteetatens formuesverdier i bunn. Den siste gjelder derimot kun på boliger. Kommunedirektøren vil trolig gå for en ny runde med taksering, av absolutt alle objekter i kommunen.

– Kommunedirektøren vil trolig foreslå en fullstendig taksering av alle objekter innen 2021 og 2022, for å få så korrekte eiendomsskattakster som mulig. Det er en stor jobb som tar mye tid, sier Halvorsen.

Hvordan det vil slå ut, vites enda ikke. Men avhengig av modell, så kan prosentandelen mellom boliger, hytter og næringseiendommer forrykkes.

– Dersom man foretar den foreslåtte retakseringen, eller en omlegging til skatteetatens formuesgrunnlag, eller begge deler, så vil nok fordelingen mellom disse tre gruppene endre seg vesentlig, sier han.


Mister handlingsrommet

Risør har i en årrekke hatt et uutnyttet handlingsrom ved eiendomsskatten, som de ikke har benyttet. Det kan man blant annet se fra sammenlignbare tall mellom kommunene, såkalte Kostra-tall, der eiendomsskatten kun representerer 3,3 prosent av kommunens inntekter i 2019. Toppen i gamle Aust-Agder sitter Bykle på, der inntektene representerer 14,3 prosent av inntektene, mens Tvedestrand har 4,4 prosent og Gjerstad har 4,1 prosent. Snittet for hele Agder er på 3,7 prosent, altså statistisk over Risør.

Men regjeringens struping, og ny eiendomsskatt i Risør så forsvinner det, hittil uutnyttede handlingsrommet for å øke skattene på eiendom. Ergo, eiendomsskatten i Risør er nå «makset" ut hva angår promille og eventuelle fradrag, og dermed mister politikerne muligheten til å hente ut mer fra eiendomsskatten, foruten den planlagte takseringen, skulle behovet vise seg.

Ergo har de nye reglene lagt nok en stein til utfordringen politikerne og kommunen stå ovenfor de neste åra, der 50 millioner kroner skal strammes inn på drift. Noen økning av eiendomsskatten kan ikke være blant de mange upopulære forslaga som kommer.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken