Risør trebåtbyggeri 40 år: Fra idealisme til Sabeltann

Espen Sommerfelt (t.v.) og Ole Jacob Broch med et godt eksempel på trebåtbyggeriets bredspektrede virksomhet. De står ved en del av et større trallverk som skal leveres til en fritidsbolig utenfor Tvedestrand.

Espen Sommerfelt (t.v.) og Ole Jacob Broch med et godt eksempel på trebåtbyggeriets bredspektrede virksomhet. De står ved en del av et større trallverk som skal leveres til en fritidsbolig utenfor Tvedestrand. Foto:

Fellesnevneren for de fire unge etablererne var noen kalde, trekkfulle båtbuer på Moen. Med denne erfaringen som ballast ble ideen om eget båtbyggeri skapt. I år kan Risør Trebåtbyggeri se tilbake på 40 års drift.

DEL

Ole Jacob Broch er den eneste av de fire som fortsatt sitter som eier av aksjer i trebåtbyggeriet. I årenes løp har noen solgt seg ut eller sluttet av helsemessige årsaker. Nye har kommet inn, og i dag er det Espen Sommerfelt som er deleier sammen med Broch.

Unge og idealistiske

Hva var egentlig foranledningen til at dere fire valgte å satse på å etablere firmaet?

– Vi var både unge og idealistiske og ganske så lei av å jobbe under de relativt primitive arbeidsforholdene vi hadde i båtbuene på Moen. Jeg hadde sett en annonse om at båtbyggeriet i Buvika var til salgs og da jeg møtte Leif (Nilsen) luftet jeg ideen om å satse på noe eget for ham. Han hadde da jobbet i noen år hos Verner Hansen, samme sted som jeg hadde vært noen år tidligere. Leif kjente også Bjørn (Vatne) som hadde H. Gregersen båtbyggeri som sin arbeidsplass, og da Jeppe (Jul Nielsen) også kom inn i bildet var vi plutselig fire, forteller Broch.

Et hinder

Men om de var fire betød ikke det at veien lå åpen for omdannelsen av ideen til virkelighet. Først og fremst måtte de passere et hinder som kort og brutalt kalles penger. Niels Raahauge, som eide båtbyggeriet i Buvika var villig til å la stedet gå for 200.000 kroner. I tillegg måtte skaffes midler til kassakreditt og maskiner.

Ole Jacob sparer ikke på rosen når han forteller om måten de fire ble møtt på av Risørs daværende rådmann, Øyvind Bosvik.

Erfaring

– Rådmannen hadde jo erfaring fra båtbuene på Moen han også, og kanskje han hadde litt ekstra sympati for oss av den grunn. Han og hans daværende rådmannsekretær, Odd E. Olsen opplevde vi nemlig som velvilligheten selv. Distriktenes Utbyggingsfond kom inn i bildet gjennom Bosvik og da vi til sist lyktes i få napp i daværende Søndeled Sparebank, hos banksjef Oddvar Jordtveit, og det etter å ha blitt møtt med en kald skulder både hos Den norske Creditbank og i Risør Sparebank, innså vi at vi hadde lyktes. Risør Trebåtbyggeri var blitt en realitet!

En gang i året

Om Broch er raus med rosen til både Bosvik og Olsen, legger han heller ikke skjul på hvor viktig det var at banksjefen i Søndeled Sparebank var på deres side.

– Han pleide å komme innom en gang i året for å høre hvordan det sto til med oss. Det var alltid kjempehyggelig, minnes Ole Jacob Broch.

40 år er en lang tid i næringsammenheng. Spesielt når det dreier seg om en virksomhet tuftet på gamle håndverkstradisjoner. Når sant skal sies; det var nok mange Risørborgere som var skeptiske til at det å satse på trebåtbygging i 1979 var ensbetydende med å trekke vinnerloddet.

Dere var blitt i stand til å eie og drive eget trebåtbyggeri. Hvilke tanker ble gjort rundt det ansvaret dere nå hadde fått i hendene?

– Idealismen drev oss. Vi hadde selvsagt ambisjoner om at vårt båtbyggeri skulle bli det beste. Vi skulle ha det beste arbeidsmiljøet, de beste lønnsbetingelsene. Og så skulle vi ha en flat struktur. Det vil si; vi skulle dele på disponentansvaret slik at hver av oss satt med det ansvaret i en to års periode.

Endring

Ole Jacob innrømmer at idealismen var en del av tidsånden. Etter hvert viste virkeligheten seg å ikke være helt i samsvar med ambisjonene. Men de lyktes i det minste slik at alle de fire eierne fikk prøvd seg på de ulike ansvarsområdene.

Tidlig på 1990-tallet ble det en endring i eierskapet. To av de fire grunderne, Jeppe Jul Nielsen og Leif Nilsen, solgte sine aksjer. Deres aksjer overtas etter hvert av Ingar Sørensen og Espen Sommerfelt.

På spørsmål om hvordan Broch opplevde disse første ti-femten årene av virksomheten, sier han:

– Det varte ikke lenge etter at vi hadde startet før vi tok inn ansatte. Etter hvert begynte vi også med utbedringer slik at vi kunne få så gode arbeidsforhold som mulig. Selvsagt var det bølgedaler, men vi lyktes i å holde det gående.

Dyreparken

Tidlig på 1990-tallet opplever trebåtbyggeriet en stor etterspørsel etter deres faglige kompetanse. I Dyreparken i Kristiansand er det planer om å satse på Torbjørn Egner, og trebåtbyggeriet i Buvika tildeles oppdraget med å bygge skuta Klara.

I kjølvannet av denne «kontraheringen» kommer oppdraget med å bygge «Den sorte Dame», kaptein Sabeltanns fantastiske fartøy!

På det meste var det 27 navn på lønningslista i denne perioden. Da er vi tilbake til midt på 1990-tallet. Årsregnskapene kunne avsluttes med solide plusstall. Bedriften satset store summer på utbygging og kvalitetsheving.

Like etter møtte bedriften vanskeligheter. Pluss ble til minus i årsregnskapet og pessimismen var til å ta og føle på.

– I 1995 døde en av eierne våre, Ingar Sørensen. Det var et smertelig tap for oss. Han var en sentral person i virksomheten vår, forteller Broch.

Omstillingsevne

Motgang til tross; det skulle vise seg at trebåtbyggeriet hadde en stor omstillingsevne, en egenskap som bedriften har utviklet gjennom årene. Om noen skulle sveve i den villfarelse at trebåtbyggeriet i Buvika bare bygger og reparerer trebåter bør de derfor snarest tenke på nytt.

I eventyret heter det at Askeladden var den som fant. I virkeligheten skjedde også det. Askeladden fant trebåtbyggeriet i Buvika. «Finnerlønnen» var det nok trebåtbyggeriet som fant. Takket være Askeladdens årlige bestillinger på dørker til sine plastbåter, økte omsetningen radikalt. De første ordrene kom i slutten av 1997. Ti år senere, i 2007, det siste året Askeladden var deres store og trygge kunde, var omsetningen på 11 millioner.

Året etter bød på en dramatisk nedtur. Espen Sommerfelt forteller at omsetningen ble langt på vei halvert.

Til Moen

Samtidig hadde Risør Trebåtbyggeri valgt å ekspandere bygningsmessig. Verner Hansen ønsket i 2004 at trebåtbyggeriet skulle overta båtbuene på Moen som tidligere var blitt brukt av hans eget båtbyggeri samt Em. Moen & Sønns båtbyggeri. Dermed ble Moen Trebåtbyggeri AS etablert. Selskapet var eid av Sommerfelt, Broch, Bjørn Vatne, Jens Hansen og Lars Grønvold.

– Vi valgte å slå til fordi vi da så en mulighet til å ta imot de store båtene på slippen i den ene av båtbuene, forteller Espen Sommerfelt. Han nevner i fleng båtnavn som «Søgne», «Øisang», «Boy Leslie», «Christiane» og «Solrik». De fleste av fartøyene ble restaurert med store tilskudd fra Fartøyvernet hos Riksantikvaren.

Bygningsvern

– Det vi tjente på å restaurere de store båtene ble brukt på bygningsvern, forklarer Espen.

Det skulle nemlig vise seg at båtbuene var i dårlig forfatning. Tak var i ferd med å kollapse, vegger bulet utover, det var råteskader.

I 2008 valgte Bjørn Vatne å forlate både Risør Trebåtbyggeri og Moen Trebåtbyggeri av helsemessige årsaker. Risør Trebåtbyggeris aksjer fordeles nå på Espen Sommerfelt og Ole Jacob Broch.

I årene etter skjer ytterligere endringer i virksomheten. Lars Grønvold, som tidligere har jobbet i Risør Trebåtbyggeri, overtar i 2015 Moen Trebåtbyggeri, selskapet som ble etablert da Risør Trebåtbyggeri inngikk en leieavtale med Verner Hansen.

Dette selskapet ble på stiftelsestidspunktet opprinnelig eid av Sommerfelt, Broch, Bjørn Vatne, Jens Hansen og Lars Grønvold. I 2015 er det Lars Grønvold som overtar selskapet som eneeier og han fortsetter virksomheten i leide lokaler. Bygningene som en gang rommet Em. Moen & Sønns båtbyggeri forsvinner dermed fra Risør Trebåtbyggeris portefølje. Risør Trebåtbyggeri beholdt Verner Hansens båtbu med den store slippen.

Ti ansatte

I 2019, 40 år etter at fire unge karer midt i tyveårene valgte å satse på trebåtbygging, er det i alt ti ansatte ved Risør Trebåtbyggeri. Noen har full beskjeftigelse i båtbua på Moen, andre er opptatt i Buvika

– Blir det aktuelt å starte planleggingen av en stor jubileumsfeiring om ti år?

Spørsmålet henger litt i luften. Espen er den som lander ballen og sier: – Kan ikke tenke meg at jeg er her om ti år, sier han og Ole Jacob nikker bekreftende.

– Vi har ingen som kan overta, og jeg er egentlig mer enn moden for å bli pensjonist, sier han. Men ingen må tro at Ole Jacobs pensjonisttilværelse er nært forestående. Selv om han nylig rundet 66, Espen blir 60 i år, tyder alt på at Broch akter å fortsette.

– Jeg kan jo ingenting annet, sier han, og legger til at han setter stor pris på samarbeidet med makker Espen. Det er tydelig hva han mener; så lenge Espen holder stand, kommer Ole Jacob til å være der.

(Tekst og foto: Steinar Ryvind)

Artikkeltags