– Hva tenkte politikerne på da de solgte rutebiltomta?

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det undrer forfatteren av dette leserinnlegget seg over.

DEL

MeningerTil Aust Agder Blad er Hellerdal Garthe sitert slik:«Resultatet var stort sett slik som forventet.»

Jeg vet det ikke, men jeg går ut fra at uttalelsen er basert på samtaler innen kommuneadministrasjonen. Kommuniserer ikke fagfolk innen administrasjonen sine tanker til politikerne? Eller har ikke politikerne tiltro til de tanker fagfolkene legger frem? Når politikerne ber om utredninger fra innleide konsulenter, så er det kanskje fordi kommunens fagfolk ikke ansees å ha kompetanse nok? Så vidt jeg husker har kommunen i 2016 fått utredet diverse prosjekt. Utredningene har så langt ikke resultert i igangsetting av prosjekt. Men de har kostet hundretusener av kroner.

Muligheter for parkering i sentrum av Risør er et av hovedtemaene i undersøkelsen.

Da Krag i 1860 årene la frem sin reguleringsplan, var den basert på den tids infrastruktur og boligbygging. Folk ønsket den tid små hus, og de mest avanserte kjøretøy var hest og kjerre. Sentrum av Risør er i dag en fredet by. Husene er små og tilpasset begrensede tomteareal. Det er først og fremst husenes eksteriør som er fredet.

Folk ønsker moderne interiør, og det lar seg gjøre, men det koster.

Folk vil ha mulighet for å kunne parkere sine biler ikke for langt fra boligen. Å finne flere muligheter for parkeringsplasser nedenfor «Kjerrgårdsbrua» er vanskelig. Der det er etablert parkering tett inn til bebygd areal, kan det være av interesse å frigjøre slike areal til utvidelse av boligmassen på tomten. Dette dersom det kunne finnes muligheter for annen parkering. Ikke for langt fra eiendommen.

Det fantes! Og finnes muligheter.

Fra «Kjerrgårdsbrua» til «Rutebilstasjonen» ville det vært mulig å legge et lokk over nåværende parkeringsplasser og selge parkeringsplasser til fastboendes gårdsnr./bnr. Nederst ville det blitt muligheter for parkering av inntil 4 busser. Resten av arealet til offentlig avgiftsbelagt parkering. Alt under tak og spart snøbrøyting. «Taket» kunne bli holdt åpent for offentlig parkering utenom snøsesongen.

Fronten av 1.-etasjen kunne bli dekket av eviggrønne planter (eføy). Langs hele fronten av 2. etasje kunne en anlegge en «blomsterkasse»; 1,5 meter bred og 1 meter høy og plantet eviggrønne busker: Kristtorn, Rhododendron og barlind. Inn mot dagens fjellvegg kunne det blitt plantet diverse i blomsterkasse på 2. etasje. Slik beplanting vil gi helt annet inntrykk fra Krags gate enn det en vil få om det nå settes opp et moderne forretnings/boligbygg som ikke harmonere med Risørs gamle bebyggelse

Et lignende parkeringsanlegg vil det være mulig å etablere i Hasdalsgata nedenfor Viddefjellveien, men der er tilgjengelig areal bare det halve.

Hva politikerne tenkte eller ikke tenkte på da de solgte «Rutebiltomta» til Rose eiendom, kan en bare undres over.

Forretninger i 1. etasje vil resultere i enda flere tomme forretningslokaler ned mot Torvet. Boliger i høyere etasjer vil bli bebodd av mennesker som går ned i 1. etasje når de skal handle.

Resultat: enda mindre «liv og røre» ned mot Torvet.

I Boligundersøkelsen pekes det på at det kan bygges nytt Kommunehus på Tjenna og at parkering for ansatte der og besøkende kan løses ved å sprenge seg inn i fjellet.

Jeg har ikke sett noen utredning om mangler ved dagens kommunehus eller problemer med parkering der. Det er mulig å utvide dagens kommunehus til en kostnad langt under den som vil påløpe om en skulle finne på å investere på Tjenna.

Artikkeltags