Gå til sidens hovedinnhold

– En anke er til syvende og sist Sakinahs valg

Advokaten anbefaler at saken ankes til lagmannsretten.

Artikkelen er over 4 år gammel

Flyktningfamilien tapte saken mot staten i tingretten. Nå har støttegruppa til Sakinah snakket med advokaten, som anbefaler at saken ankes videre til lagmannsretten.

Administrator i støttegruppa for Sakinah og hennes barn, Else Bergem Strand, forteller at støttegruppa er klar til å jobbe videre for at familien skal få bli i Norge.

– Nå har vi tapt, men vi skal jobbe videre. Nå må vi hente inn flere opplysninger enn det vi gjorde sist, sier hun.

Bergem Strand forteller at advokat Vera Vikki mener at dommen fra tingretten har mangler og at saken er prinsipielt viktig, derfor anbefaler advokaten at saken mot staten ankes.

Tvangsekteskap

Da dommen falt i slutten juli, valgte retten å gi Utlendingsnemnda medhold i at Sakinah og hennes tre barn skal returneres til Afghanistan.

Advokat Vikki har fortalt Bergem Strand at anken må ta utgangspunkt i at en enslig kvinne uten mannlig nettverk skal sendes til Afghanistan.

Retten legger til grunn at broren, som Sakinah kom til Norge sammen med, både har evne og vilje til å ta seg av Sakinah og barna i Afghanistan, og at det derfor ikke foreligger noen risiko for at Sakinah, eller døtrene, vil bli utsatt for tvangsekteskap ved retur til Afghanistan.

– At hun ikke vil bli utsatt for tvangsekteskap, er ikke tilstrekkelig begrunnet i dommen. Det er underlig at retten tror bror og svoger (som senere har kommet til Norge sammen med Sakinahs søster, journ.anm.) vil følge afghansk tradisjon med å ta vare på enka og barna, men samtidig ikke vil følge tradisjonen med tvangsgifting, sier Else Bergem Strand og legger til at hun spør seg selv hvor tungt veier tvangsgiftingen i lovens bokstav.

Prinsippsak

– Vi mener at kulturen i Afghanistan tilsier tvangsgifting og at rettens begrunnelse for det motsatte er mangelfull. Staten må motbevise dette. De må høre på eksterne kilder, sier Else.

– Advokat Vera Vikki sier de ikke har hatt en så spisset sak i retten før. Hun har drøftet saken med de andre advokatene på kontoret til advokatfirmaet Humlen, og de synes saken er prinsipielt viktig og den kan få betydning for andre enker i samme situasjon, forteller Bergem Strand.

Omgjøringsbegjæring

Utlendingsnemnda mener at Sakinahs har kontakt med bror og svoger, som skal ta seg av henne og barna i Afghanistan, men ifølge støttegruppa har ikke Sakinah hørt fra bror og svoger på en lang stund.

– Vi kan også søke om omgjøringsbegjæring slik at de kan bli i Norge, men da må vi først ha bekreftet at slektningene til Sakinah ikke lengre er å få tak. Familien kan ikke sendes til Afghanistan uten at alle i familien er samlet. Det ser nå ut til at det kan være vanskelig å samle hennes mannlige nettverk.

– Samtidig betyr det at hvis familien skulle søke om å forlate Norge, så får de ikke lov til det før alle slektningene er funnet. Så per nå er de låst i Norge, sier Bergem Strand.

Hun og støttegruppa mener at det er uheldig for barn som må leve lang tid i usikkerhet om hvor de skal bo i framtida.

– Loven sier at barn som har bodd i Norge i 4,5 år får opphold. Det betyr at de ikke må bo her på usikre vilkår for alltid. Jo lengre tid det går, jo mer sannsynlig er det at de får bli.

Sakinahs valg

En anke til lagmannsretten vil både ta tid og koste en hel del penger. Til saken i tingretten samlet støttegruppa inn 140 000 kroner.

– Alle de pengene er brukt. Nå må vi gå ut og samle inn nye. En anke vil koste 130 000 kroner. Og det vil ta ganske lang tid før den kommer opp i rettssystemet.

– Til sjuende og sist er det Sakinah sitt valg om saken skal ankes til lagmannsretten. Hun var først negativ til å anke, og hun er veldig spørrende. Vi vet ikke helt hvor hun lander. En ny runde i retten er en stor belastning for henne, sier Else.

Bor kummerlig

Sakinah og hennes barn bor på asylmottak i Skien. Et av barna forsvant under flukten gjennom Europa, og er fortsatt savnet.

– Sakinah er i ingenmannsland. Mottaket i Skien skal legges ned i november og hun vet ikke hvor hun blir sendt etter det. De lever i uvisshet.

Den fem år gamle datteren til Sakinah har siden familien dro fra Risør i april, ikke hatt noe tilbud om barnehageplass.

– Hun har nå fått barnehageplass, men sønnen får ikke gå på ungdomsskolen, han må gå på voksenopplæringen inntil videre, det er ikke noe han ønsker, sier Bergem Strand.

– De bor i en nedslitt leilighet i Skien. En gjennomgangsbolig der det bor flere andre som venter på sin avgjørelse om opphold. Det er veldig lytt der, og ganske kummerlig.

Blir utslitt

Støttegruppa, på åtte personer, som ble dannet sist vinter mens Sakinah og barna bodde i en leilighet på Moen i Risør, har opplevd tøffe tider, både i forkant, under og etter rettssaken.

– Vi er en bred sammensatt gruppe med stor kompetanse på forskjellig områder. Vi utfyller hverandre veldig godt, og det har hatt stor betydning for oss at vi har hatt en afghaner med som har lært oss mye om hvordan samfunnet i Afghanistan fungerer. Han har også fungert som tolk for oss, og det har vært svært viktig.

– Enkelte har stått familien nærmere enn andre i gruppa har gjort. Det har vært et bevisst valg, siden vi har forskjellige oppgaver i gruppa. Og de som har vært tettest på familien, er mer utslitt enn andre, sier Else.

Opphold i Risør

Støttegruppa vil nå snu flere stener for å hente inn ny informasjon til sitt videre arbeid.

– Nå må vi bruke nettverkene våre godt, sier Bergem Strand.

– Vårt høyeste ønske er å få de tilbake til Risør. Familien har følt seg velkommen her, og de er glade for støtten de har fått fra lokalbefolkningen.

– Kommunen og folks engasjement gjør meg stolt av Risør. Men det er lite sannsynlig at familien vil få bo i Risør igjen, siden de allerede har fått nei til alternativ mottaksplassering – som kommunen tilbød UDI. At også ordføreren fortsatt vil jobbe med saken, setter vi stor pris på, sier hun.

– Vi skal nå hente inn flere opplysninger enn de vi gjorde sist. Det er vanskelig å slippe en sak når man er så dypt inne i den som vi er. Det er mennesker vi har med å gjøre. Det er inhumant å ikke få gjort noe med det. Sakinah er avhengig at vi i støttegruppa stiller opp, ellers blir det vanskelig for henne å klare dette alene, sier Else Bergem Strand.

Mer om Sakinah-saken:

Les også

– Det var gråt og mye tårer den første kvelden

 

Les også

Fulgte rettssaken i 3 dager

Les også

Nå går de til sak mot staten

Les også

Vil heller dø enn å dra tilbake

Les også

Risør vil huske navnet Sakinah. Vil Norge også det? Vil du?

 

Kommentarer til denne saken