Har jeg blitt en utstyrsjunkie?

TREHJULSSYKKEL: Jeg tror selgeren sa noen greier om at deler av dette tredje hjulet skulle festes på bakhjulet når jeg skal sykle ute. Eller var det forhjulet? Hvorfor har jeg egentlig tre hjul? Det er godt jeg skal begynne inne på den rullen, så blir det som at «Sykkel» og jeg får støttehjul til å pleie forholdet vårt i starten.

TREHJULSSYKKEL: Jeg tror selgeren sa noen greier om at deler av dette tredje hjulet skulle festes på bakhjulet når jeg skal sykle ute. Eller var det forhjulet? Hvorfor har jeg egentlig tre hjul? Det er godt jeg skal begynne inne på den rullen, så blir det som at «Sykkel» og jeg får støttehjul til å pleie forholdet vårt i starten. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

I ren panikk over at noen andre skulle kjøpe den før meg, slo jeg til på en sykkel jeg ikke engang kan bruke.

DEL

SkråblikkDette er del to av min historie mot Risør Tri 2017. I januar skrev jeg om hvordan triatlon-klubben i Risør utfordret meg til å trene med dem og delta på byens store konkurranse til høsten. Jeg har aldri vært spesielt glad i å trene, men sånn går det når man er så eplekjekk og oppfordrer leserne til å utfordre seg.

Nå. Akkurat nå står den der, INNE I STUEN MIN! Inne. Midt på stuegulvet står den og skinner og breier seg – mellom sofaen og tv-en.

Bakhjulet er festet i en merkelig dings på gulvet. Rulle, kalles det visst. Koselig ord, egentlig. Usikker på om dette kommer til å bli et koselig bekjentskap.

Panikk-kjøp

Forrige helg postet en av trigutta i Facebook-gruppen vår at en kompis av han skulle selge sykkelen sin. Sykkel er en stor del av triatlon. Jeg eide ingen sykkel.

Jeg har tenkt at jeg kanskje kunne stjålet en sykkel av en av konkurrentene når jeg kommer i land, men sannsynligvis har både sykler og konkurrenter forduftet når jeg drar meg opp av sjøen. Da blir det veldig tydelig at jeg ikke har en sykkel når jeg står der og trør i løse luften. Så litt nysgjerrig ble jeg – selv om prislappen var på 5000 kroner.

Det skulle dekke komboen av en sykkel og en rulle (det er altså en greie som man fester sykkelen på sånn at den på magisk vis kan brukes inne UTEN at man beveger seg fremover og krasjer i stueveggen). Da noen av de andre trigutta begynte å stille spørsmål om salgsobjektet i kommentarfeltet gikk konkurranseinstinktet mitt av hektene. Jeg slo til.

Kunnskapsløs

«Kult med ny sykkel da. Hva slags ble det? Er det med fustasjoppheng?» spurte en av trigutta da jeg var på vei for å hente sykkelen i Gjerstad. Jeg holdt på å svare «Eeeh, aner ikke? Er det viktig?» Heldigvis hadde jeg hyret inn kollegaen min Espen Hauglid som sjåfør og sykkelekspert. Dermed ble den flausen avverget.

Så nå står den der da. I stuen min. Selgeren fortalte ivrig om det ene og det andre. Jeg sto bare og smilte og nikket og latet som at jeg forsto forskjellen på et dekk og en felg.

Forsvarstalen

Vel hjemme, satte jeg meg godt til rette i stresslessen med hendene bak hodet, mens Espen koblet til ledninger og stilte inn setet. Siden har Sykkel stått der. Ubrukt.

For meg er 5000 kroner uforsvarlig mye å bruke på sportsutstyr, men jeg tar meg selv i å likevel forsvare det når jeg forteller om helgens kjøp til venner og kolleger. «Hadde jeg kjøpt det nytt hadde det kostet 11 000 kroner» og «det er viktig med ordentlig utstyr», sier jeg.

Hjelp, har jeg blitt en utstyrsjunkie? Er ikke det selve betegnelsen på mann i midtlivskrise?

Uforståelig misunnelse

Onsdag var jeg på løpetur med noen av trigutta. Underveis spurte de hverandre «hvor mye har du i puls nå?» «Nå da?» Da de snudde seg mot meg, hevet jeg lett på skuldrene. Jeg ante ikke. Da vi kom i mål var spørsmålene enda flere. Jeg plukket opp ord som gjennomsnittlig skrittfrekvens og høydemeter. Jeg himlet med øynene og lo litt for meg selv. Men det verste er at jeg innerst inne er litt misunnelig. Jeg vil også vite makspuls og gjennomsnittshastighet. Neste prosjekt: Uforsvarlig dyr pulsklokke.

Men vent! Kanskje jeg må skaffe meg sko til Sykkel først. For glemte jeg å nevne det? Jeg kan ikke bruke den. Har ikke klikksko…

Artikkeltags