Lars Lindstøl til minne

TIL MINNE: Lars Lindstøl gikk bort 3. januar, 62 år gammel.Foto: Bjørn Svensson

TIL MINNE: Lars Lindstøl gikk bort 3. januar, 62 år gammel.Foto: Bjørn Svensson

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Lars Lindstøl døde 3. januar 2018, bare 62 år gammel. Selv om vi visste at han var svært syk, er det ufattelig og uendelig trist at han nå er borte.

Lars var så levende. Så positiv, full av omsorg og humor som han villig delte vekk, og han viste et beundringsverdig engasjement for små og store ting her i livet. Aller helst for andres ve og vel – beskjeden som han var på egne vegne. Lars var sprekere enn de fleste, og mosjonerte absolutt overalt hvor han fikk sjansen. For eksempel da han tok seg en langtur i marka i Oslo i høst, mens legene trodde han lå trygt i sykehussenga. Sånn var Lars. En uhelbredelig optimist.


Bautaen

Lars var med å stifte Risør Ski- og Skøyteklubb 10. mars i 2010, og har vært klubbens leder og bauta alle årene fram til nå. Klubben har vært i aktivitet siden oppstart, og har utrettet mye på få år, særlig med tanke på hvor lite snø som har falt over Risør i løpet av disse årene. Så fort snøfnuggene har lagt seg stille over Bromsmyr, har klubbens ildsjeler satt i gang. Mye takket være Lars, som var en av dem. Han fikk ting til å skje, og så verdien i menneskene rundt seg. Og jobben ingen andre fikk gjort, den gjorde Lars, ofte uten at vi andre var klar over det. Som styreleder var han en vi gjerne lyttet til. Ikke bare fordi han var klok, men også fordi han var morsom, kreativ og lite selvhøytidelig. Han pønsket ofte på noe lurt, og forklarte smilende hvordan dette skulle løses i praksis. For Lars fantes det alltid en løsning.

Hans innsats for Risør Ski- og Skøyteklubb har vært uvurderlig og bunnsolid. Det er få som virkelig kjenner til hvor mye Lars puslet og jobbet med for at vi andre skulle få gå på ski og skøyter noen timer i året. Alt fra egenhendig graving av grøfter til vanningsanlegg på skøytebanen, til skriving av søknader, kjøp og frakting av løypeutstyr, løypekjøring, og timevis med vanning av isbanen som han tok ekstra ansvar for. Lars brukte mye tid på dette, ikke bare fordi banen var en av hans utpønskede, gode ideer, men fordi «isbanen kan jo ikke ligge brakk når vi tross alt også er en skøyteklubb!». Lars’ samvittighet var stor, og likeså hans engasjement for å skape idrettsglede og et godt idrettstilbud for barn og unge i Risør.


Hjertet med i alt

Selv mente han i sin beskjedenhet at han ikke var spesielt egnet til administrative oppgaver, og ville helst at noen andre tok ledervervet. Resten av styret så det annerledes. Lars var hel ved. Jordnær og ekstremt diplomatisk, og likte best de enkle, nære ting. Kanskje derfor var det en sann fryd å lese hans fyldige årsmeldinger med en underholdende oppsummering av året som gikk. Han hadde hjertet med seg i alt han gjorde, og det er heldigvis en vanskelig egenskap å skjule, og desto lettere å bli glad i.

Etter at Lars fikk konstatert kreft i sommer, har vi hele tiden håpet inderlig og virkelig trodd at det skulle gå bra. I oktober 2017 tok triatlongruppa initiativet til å arrangere «10k for Lars». En treningstur/retur Torvet-Lindstøl. Påmeldingen var en frivillig pengegave til kreftsaken, i solidaritet med Lars og alle andre som er rammet av sykdommen. Vi skjønte raskt at vi ble en god gjeng, men at vi skulle bli over 100 personer som gikk, løp og syklet side om side i det kalde regnværet en fredagskveld – var rett og slett en rørende og spesiell opplevelse. Til sammen ble over 40.000 kroner sendt til Kreftforeningen. Det var godt å se hvordan et lokalsamfunn stiller opp i solidaritetens navn. Vi tror ikke det er for siste gang. Vi skal fortsette å løpe for Lars.


Lyser fred over hans minne

Lars forlot oss så altfor tidlig – og lenge før han kom i mål. Det gode vi tar med oss i sorgen og savnet, er å vite at han levde et rikt liv. Alltid til stede. Han hadde en nesten barnlig glede og entusiasme til alt rundt seg, til familien og hjemmet, bikkja og kattene, grøftegraving, naturen, jobben, dansing, venner, hytta, og idretten. Lars ville ikke dvele for lenge over spilt melk. Han ville videre. Han hadde så mye ugjort. Og sånn vil vi alltid huske han: Smilende. Levende. På vei mot nye mål.

Våre tanker går til familien, til Haldis, Sigurd, Amund og Johanna, som har mistet en elsket mann og kjærlig pappa.

Vi lyser fred over Lars sitt gode minne, med et dikt av Hans Børli:


Velsignet være

Velsignet være

de enkle ting,

de trofaste ting

som er stillferdig

hos oss i dagene

og fyller dem med en duft

som av hvitskurt tre.

God redskap i hendene,

grovt brød når du er sulten,

et ly mot uvær, noen

som venter på deg

og hører at det er du

som trår i ganggolvet ...


Artikkeltags