– Jeg vil så gjerne slå noen

Som fisken i vannet:   – Jeg prøvde meg på crawling, men da ble jeg sint som ei våt katte, sier Juni Wendelin Fasting som sverger til brystsvømming  før hun skal ut i sin aller første triatlon til lørdag. Hun kommer uansett til å smile når hun kommer i mål, fordi hun synes hun ser teit ut på bilder når hun er sliten.foto: stig sandmo

Som fisken i vannet: – Jeg prøvde meg på crawling, men da ble jeg sint som ei våt katte, sier Juni Wendelin Fasting som sverger til brystsvømming før hun skal ut i sin aller første triatlon til lørdag. Hun kommer uansett til å smile når hun kommer i mål, fordi hun synes hun ser teit ut på bilder når hun er sliten.foto: stig sandmo

Artikkelen er over 2 år gammel

I januar skrev hun en reportasje om triatlonfeber. Nå er Juni Wendelin Fasting (27) selv et bevis på at den er uhyre smittsom.

DEL

Lørdag formiddag går hun i vannet når startskuddet for Risør Tri smeller i Strandgata. Da vil alle få se om bergensjenta har tatt seg vann over hodet. For hun gruer seg veldig til sin aller første triatlon.

– Jeg har ikke hatt hvilepuls de siste to ukene. Og hver natt den siste uka har løpet ridd drømmene mine – alle scenarioene som drømmes kan.

Ville bli utfordret

AAB-journalist Juni Wendelin Fasting (27) greier ikke sitte rolig der hun sitter på kontoret sitt, tre etasjer over bryggekanten ved startområdet.

Hun tar gestikulering til nye høyder mens hun prater på inn- og utpust.

– Jeg holder på å dø av nervøsitet, sier hun med kraftig utestemme.

Det har gått ett år siden hun flyttet til Risør og oppfordret alle til å ta henne med på ting.

– Jeg ville jo lære byen å kjenne, og håpet at jeg ville bli invitert med på noe jeg kunne skrive om. Det var mange som tok kontakt og jeg fikk mye å skrive om.

Vinnerinstinkt: – På festen etterpå kommer jeg garantert på pallen, sier Juni.

Vinnerinstinkt: – På festen etterpå kommer jeg garantert på pallen, sier Juni. Foto:

– Ikke pysete

Erik Nilsen i triatlonklubben dukket opp i redaksjonen og smalt en utfordring på pulten til journalisten.

– Selvfølgelig er jeg det, svarte jeg på spørsmålet om jeg var klar for en utfordring. Jeg hadde aldri møtt ham før og ante fred og ingen fare.

Idet Nilsen forsvant ut døra, gikk det opp for Juni at hun hadde sagt ja til å delta på triatlon under Risør Festuke i 2017.

– Jeg som hatet å trene og syntes det var utrolig kjedelig. Bortsett fra litt sporadisk jogging, hadde jeg ikke svømt siden ungdomsskolen, og ikke sittet på en sykkel siden barneskolen, sukker hun.

Noen måneder senere var hun med på sin første trening i svømmehallen.

– Jeg har nemlig et behov for at ingen skal se på meg som pysete, til tross for at jeg ikke har mye å skryte av rent idrettsmessig, sier hun.

Konkurranseinstinkt

I midten av januar i år lot hun seg avbilde i sin nyinnkjøpte badedrakt, og siden har hun trent, jevnt og trutt – opptil seks ganger i uka i innspurten.

– Svømminga går fint, selv om jeg bare svømmer bryst. Jeg vet jeg kommer i land. Syklinga blir det verre med. Jeg har jo ingen muskler i lårene! Og to ganger opp Urbakken med løping, tar greit knekken på meg.

– Men det jeg er mest redd for er at konkurranseinstinktet skal ta overhånd for tidlig. Jeg har jo veldig lyst til å slå noen. Det er kleint å komme sist, sier hun og plumper ut i sjøen.

Artikkeltags