– Det var gråt og mye tårer den første kvelden

Uviss framtid: Sakinah og hennes to barn fotografert på Moen. Hennes yngste sønn forsvant under flukten til Europa og er fremdeles ikke kommet til rette.foto: stig sandmo

Uviss framtid: Sakinah og hennes to barn fotografert på Moen. Hennes yngste sønn forsvant under flukten til Europa og er fremdeles ikke kommet til rette.foto: stig sandmo

Artikkelen er over 2 år gammel

Nå har dommen falt i saken som flyktningfamilien førte mot staten. Tingretten gir Utlendingsnemnda medhold, og søknaden om beskyttelse for enka og de tre barna er avslått.

DEL

Det var sist vinter at lokalsamfunnet i Risør slo ring rundt den lille flyktningfamilien som bodde på Moen.

Sakinah (35) og hennes tre barn hadde flyktet fra Iran til Norge for å søke beskyttelse fra vold og trusler.

Utlendingsnemnda (UNE) avslo søknaden, og familien gikk en uviss framtid i møte.

Engasjementet blant Risørs befolkning resulterte i en støttegruppe som ville kjempe mot at staten skulle sende familien til Afghanistan, der UNE mener at det er trygt for enka og hennes tre barn.

Det ble sent brev til Sylvi Listhaug og Erna Solberg, og senere samlet støttegruppa inn 140 000 kroner for å saksøke staten for det de mener er feilbehandling av søknaden fra familien. Advokat Vera Vikki, som er spesialist på flyktningsaker, ble engasjert av støttegruppa, og hun tok i april ut stevning mot staten.

Nå er dommen falt i saken og Utlendingsnemnda fikk medhold på at det er trygt å sende familien til Afghanistan.

– Det var veldig tungt

På et asylmottak i Skien sitter den lille familien og må atter en gang belage seg på at de kan bli sendt ut av Norge.

– Det ble gråt og mye tårer den første kvelden etter at dommen var falt, forteller Elisabeth Gundersen.

Hun er en av de mange i Risør som har engasjert seg sterkt i denne saken.

– I sommer har jeg bodd to uker sammen med familien borte i Skien. Jeg reiste hjem sist fredag etter vi hadde feiret bursdagen til yngstejenta til Sakinah, som fylte fem år. Hun fikk dessverre ikke den bursdagen hun hadde håpet på, men vi var flere fra Risør der og vi gjorde det beste vi kunne for at hun skulle få en så fin bursdag som mulig, sier Elisabeth.

Det var hun som fortalte familien om utfallet av rettssaken.

– Jeg var i Skien og overrakte dommen til Sakinah. Det var veldig tungt for oss alle. Vi var ikke forberedt på at det skulle gå den veien. Ingen av oss skjønner noe av dommen, sier hun.

Må flytte igjen

Det var flere i støttegruppa som tok turen fra Risør til Skien den første kvelden.

– Familien tar det tungt, men de er ikke knust. Vi var noen stykker fra Risør som var der borte og fikk dem gjennom den første dagen etter dommen. I dagene etter jeg dro fra Skien har jeg og sønnen hatt kontakt via tekstmeldinger. Han takler dette bedre enn de tidligere avslagene familien har fått, forteller Elisabeth.

Asylmottaket i Skien skal legges ned, og det er uvisst hvor familien blir sendt etter at døra i Skien smekkes i lås bak dem.

– Det er veldig frustrerende at det asylmottaket legges ned. Det er jo bare noen få måneder siden mottaket i Risør ble nedlagt og familien måtte flytte til Skien. Nå må de flytte igjen, sier en oppgitt Elisabeth.

– Vi ser ikke for oss at de blir sendt til Afghanistan nå. Vi frykter at de blir sittende i en limbo – at de ikke kan returneres, samtidig som de ikke får papirer på oppholdstillatelse her i landet.

Gundersen tenker på barna som trenger sosial tilpasning.

– Sønnen vet ikke hvilken skole han skal gå på og datteren har ikke barnehageplass.

– Jeg skulle ønske at Risør kommune kom på banen igjen. Det hadde vært en skikkelig opptur for familien, her har de et nettverk, sier hun.

Ordfører Per Kr. Lunden sier han vil kontakte UDI.

– Jeg vil allerede til uka kontakte UDI for å høre om vi i Risør kommune kan gjøre noe for familien til Sakinah, sier ordfører Lunden.

Advokaten Vera Vikki har fortalt til Gundersen at hun skal drøfte dommen med sine kolleger i Humlen advokater før hun bestemmer seg hva som gjøres videre.

Norsk praksis

I våres sa advokat Vikki til Aust-Agder Blad at Sakinahs sak er spesiell:

– Sakinah og familiens sak er relativt spesiell i norsk sammenheng. Her har vi med en enke å gjøre, som attpåtil er mor til tre mindreårige barn, noe utlendingsnemnda (UNE) visste da de behandlet saken hennes. Det står i kontrast til norsk praksisen som sier at enslige kvinner, som er enda mer sårbare med barn, har rett til beskyttelse i Norge. Det er rett og slett veldig farlig for dem om de sendes tilbake til sitt hjemland, Afghanistan, sa hun til AAB.

Advokaten fortalte at det i avslaget på UNE er lagt til grunn at Sakinah og hennes barn kan få støtte av mannlige slektninger i Afghanistan. Det skal være snakk om Sakinahs yngre bror på rundt 19 år, samt svogeren som er gift med Sakinahs søster. De sistnevnte bor selv på mottak et annet sted i Norge. Vurderingen om i hvilken grad disse slektningene kan og vil ta på seg denne rollen mener Vikki er altfor dårlig.

Ikke hørt fra broren

Elisabeth Gundersen i støttegruppa forteller at Sakinah ikke har hørt fra sin bror på en stund.

– Hun vet ikke hvor broren er, sier Gundersen.

I dommen fra Oslo tingrett, avsagt 25. juli, heter det:

«Spørsmålet for retten er om en retur av saksøkerne til deres hjemsted i Afghanistan vil gi effektiv beskyttelse og om sikkerhetssituasjonen er tilstrekkelig stabil. Retten viser til at tilgjengelig landinformasjon ikke har rapportert om systematiske overgrep mot sivilbefolkningen eller militær aktivitet på et slikt nivå at det truer liv eller helse til enhver som oppholder seg i området. Videre viser retten til vitneforklaringen til Landinfo at kun én sivil person drept i provinsen i løpet av året 2016».

AAB har ikke lykkes med å komme i kontakt med advokat Vera Vikki.

Artikkeltags