Opprørende hvordan privatiseringen i vannkanten akselererer i takt med at nye eiere kommer til

Av en eller annen grunn er det slik i området rundt Tangen og Kastellet at grunnen ned til vannet i de fleste tilfeller er eid av Risør Kommune. Det vil si innbyggerne i kommunen, skriver innsenderen.

Av en eller annen grunn er det slik i området rundt Tangen og Kastellet at grunnen ned til vannet i de fleste tilfeller er eid av Risør Kommune. Det vil si innbyggerne i kommunen, skriver innsenderen.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

En patriotisk feriegjest med hjertesukk.

DEL

MeningerEtter noen få års fravær, fikk vi i år igjen anledning til å tilbringe deler av sommerferien i Risør. En fantastisk flott by, flotte folk og med en gudevalgt beliggenhet og i år igjen med ditto vær- og temperaturforhold. Helt utrolig var det, i år igjen.

Det er ikke tilfeldig at vi har valgt Risør og Tangen som vårt sommerferieparadis i mer enn 20 år.

Det er gledelig at Tangens nabo Flisvika ikke lenger er en skamplett for byen og området men nå er i ferd med å fullføres som en perle til nytelse for så vel leilighetskjøpere som fastboende og besøkende, ikke minst som en innbydende start på klatrestien til Randvik.

Understreker stilen

Riktig pent og flott er det i ferd med å bli, og stilmessig kompletterende til Tangens sørlandshusbebyggelse.

Etter reklameposterne å dømme er det heller ikke lenge før det er i ferd med å skje noe på motsatt side; Holmen. Å få bort gammel industri som ikke lenger fungerer slik det var tenkt og erstattet dette med en ny bydel, oppført i sørlandsstil, understreker byen og stilen på nytt. Det er bra.

Visuelt er begge disse prosjektene veldig bra for byen. Hva det gjør med byen som by om vinteren, skal jeg ikke vie veldig mye oppmerksomhet her, utover å invitere til en refleksjon knyttet til fortsatt boplikt i eksisterende bebyggelse, men ikke denne utdaterte tvangstrøya for de nye områdene. En merkelig konklusjon.

Det finnes faktisk andre og mer innovative måter å sørge for at Risør forblir en by med helårs beboere.

Opprørende

Så til saken.

Det som er opprørende for et lojalt Risør feriehjerte, er hvordan man lar privatiseringen i vannkanten akselerere i takt med at nye eiere kommer til.

Av en eller annen grunn er det slik i området rundt Tangen og Kastellet at grunnen ned til vannet i de fleste tilfeller er eid av Risør Kommune. Det vil si innbyggerne i kommunen.

Da er det interessant at man tillater at dette ikke er tilgjengelig for de mange, men forbeholdes de få, og at det tillates at det settes opp privatiserende bryggeanlegg med tilhørende gjerder og hindringer som i praksis utestenger allmuen. En merkelig praksis.

Etter hvert som det omsettes boliger i området og det kommer nye til som ikke nødvendigvis kjenner til gammel hevd og gamle perler, forsvinner mulighetene for de som ikke kjenner til disse.

En stor skam?

I den søndre delen av sentrum finnes to offentlige badeplasser; Kastellet og Tangen. Kastellet er for så vidt greit nok, selv om det ikke strutter av god tilgjengelighet og godt vedlikehold.

Verre er det med badeplassen på Tangen, i den andre enden av Kastellveien. Denne plassen er forbeholdt de med god bevegelighet og ditto ferdigheter.

Hva gjør at kommunen ikke finner å ønske å legge til rette for fastboende og besøkendes sol- og baderekreasjonsmuligheter, men heller lar privatiseringen tilta?

Hverken med informasjon, vedlikehold av installasjoner som trapper, stier og plattinger, ei heller med universell utforming (tilgjengelighet for alle) signaliseres at disse områdene er tilgjengelig for alle.

Det er da en stor skam, er det ikke?

Må tråkke på noen tær

Når man ser dette i kontrast til det nylig etablerte området i Flisvika hvor allmenhetens tilgjengelighet har blitt svært god, er det besnærende å tenke at her har man faktisk en unik mulighet til å lage en kyststi gjennom hele området ytterst mot havet fra Flisvika bort forbi Tangen og Kastellet og helt bort til hotellet, med flere badeplasser og naturlige solplasser underveis.

Selvfølgelig vil man måtte tråkke på noen tær og være villig til å inngå noen kompromisser underveis, men man ville altså kunne sikre området for befolkning og besøkende for tusenvis av år fremover. Man ville brutt med trenden og med et tydelig språk sagt ifra til «strandadelen» at dette er områder som tilhører oss alle, uavhengig av eierforhold til evig tid.

Utfordringen til politiske ledelse er herved overbragt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags