Risørs bygningshistorie: Mange måtte skrape sammen penger for å male «Den hvite by ved Skagerrak» hvit

Før bybrannen i Risør i 1861 var de fleste hus i byen umalte eller grå. Da de nye bygningene stod ferdig etter bybrannen, ønsket man å gi et inntrykk av velstand, hvitt ble derfor valgt som en hovedfarge for byen.

Før bybrannen i Risør i 1861 var de fleste hus i byen umalte eller grå. Da de nye bygningene stod ferdig etter bybrannen, ønsket man å gi et inntrykk av velstand, hvitt ble derfor valgt som en hovedfarge for byen. Foto:

Du har mest sannsynlig sett at noen hus i Risør har forskjellige farger på forsiden og baksiden. Men vet du egentlig hvorfor?

DEL

Risør er kjent under navnet «Den hvite by ved Skagerrak» og «Trehusbyen». Grunnen for dette er jo at Risør sentrum består for det meste av hvite trehus, men bak dem kan man ofte finne fargerike overraskelser.

Mange av oss er kjent med bygningshistorien i Risør, noen har kanskje aldri tenkt over det, mens andre har kanskje alltid lurt på hvorfor flere av husene har en annen farge på baksiden.

Laget hjemmelaga maling

Fram til ca. 1700 var hus som regel ikke panelt og heller ikke malt. Senere ble det mer vanlig å panele tømmerhus, og fra da ble også husene i byer og tettsteder malt.

Nina Kjølsen Jernæs, konservator i Norsk institutt for kulturminneforskning har vært innom de fleste Sørlandsbyene, blant annet Risør, på grunn av sin interesse for bygningshistorien og fargebruken på Sørlandet.

– Et malingsstrøk beskytter treverket mot klimatiske påkjenninger og nedbryting. Siden husmaling alltid har vært en utgiftspost for huseieren, kan man se at tidligere var de viktigste husene malt. Sjøboder og uthus kunne gjerne stå umalt, forteller Jernæs.

Man fant også billigere måter å male husene sine på. Ved å for eksempel bruke pigmenter som var lett tilgjengelig slik som jordpigment, tranmaling eller komposisjonsmaling (laget av hvetemel og rugmelsklister).

– Dette var mulig å gjøre nettopp fordi de tidligere var bevisste på kvaliteten på trevirke som ble brukt. Men sentvoksende treverk fikk man panel som tålte mye, forklarer Jærnes.

Huset i Strandgata ved Matkroken tatt fra bakgården i Øvregata.

Huset i Strandgata ved Matkroken tatt fra bakgården i Øvregata. Foto:

-           Fargene på husene gjenspeilte økonomi og status

Jordfarger ble mye brukt da maling først ble introdusert. Det var billigere og lettere og produsere den type maling ettersom den kunne hentes ut fra bakken og prosessen etterpå var ikke lang eller krevende.

Etter hvert ble også blyhvitt og sinkhvitt introdusert for Sørlandet. Begge hvitfargene var vanskelige og dyre å produsere.

– Siden de nye fargene ble mote, ville de fleste male husene sine hvite. Men dette var noe ikke alle hadde råd til. Dermed bestemte mange som for å kun male fasaden hvitt, den siden som allmennheten kan se, mens private gårdsrom ble malt med jordfarger, som var billig maling, forteller Tanja Røskar, kulturminnerådgiver i Multiconsult og tidligere byantikvar Risør og Kragerø.

Bakgården er et godt eksempel på hvordan man prioriterte farger. Ved inngangspartiet i Kragsgata er husene hvite, med men en gang man kommer inn i bakgården ser man klare forskjeller.

Bakgården er et godt eksempel på hvordan man prioriterte farger. Ved inngangspartiet i Kragsgata er husene hvite, med men en gang man kommer inn i bakgården ser man klare forskjeller. Foto:

Hun forteller at fargene på husene gjenspeilte økonomi og status. Hvitt og Blått var de dyreste pigmentene man kunne produsere.

Før bybrannen i Risør i 1861 var de fleste hus i byen umalte eller grå. Da de nye bygningene stod ferdig etter bybrannen, ønsket man å gi et inntrykk av velstand, hvitt ble derfor valgt som en hovedfarge for byen.

Mange skrapte sammen penger nok til å kjøpe hvitmaling til å i det minste dekke fasaden av huset. Som tidligere nevnt ble også baksidene på husa i Risør nedprioritert og malt med billig maling. I dag kan man fortsatt gå rundt i byen og se at baksider av hus og uthus er jordfarget, som regel rød eller gule.

- Siden de nye fargene ble mote, ville de fleste male husene sine hvite. Men dette var noe ikke alle hadde råd til. Dermed bestemte mange som for å kun male fasaden hvitt, den siden som allmennheten kan se, mens private gårdsrom ble malt med jordfarger, som var billig maling, forteller Tanja Røskar.

- Siden de nye fargene ble mote, ville de fleste male husene sine hvite. Men dette var noe ikke alle hadde råd til. Dermed bestemte mange som for å kun male fasaden hvitt, den siden som allmennheten kan se, mens private gårdsrom ble malt med jordfarger, som var billig maling, forteller Tanja Røskar. Foto:

Blyhvitt var kostbart

På Sørlandet og med flere eksempler i Risør ser man ofte kombinasjonen hvitt-rødt.

– Vi finner også eksempler på gul fasade med rød bakside, blant annet på Tromøya i Arendal, sier Nina Kjølsen Jernæs.

Pigmentet blyhvitt er et dyrt pigment med gode egenskaper. Blant annet var blyhvitt giftig og derfor sterk nok til å drepe blant annet sopp som kom av fuktskader. Blyhvitt ble senere erstattet av blant annet zinkhvitt, som var en billigere variant. Den ble også etterhvert forbudt å bruke blyhvitt fordi den var så giftig

.

Viktig å bevare historien

– Vi bør absolutt beholde fargene på husene slik de er nå for å bevare historien og merkevaren Den hvite by, men det hadde vært spennende å undersøke og dokumentere hvilke farger husene har hatt opp gjennom tidene, mener Tanja Røskar.

– Dette er en viktig del av kulturhistorien vår, og jeg håper huseiere fortsetter å male husene sine i to farger dersom dette tidligere er gjort, slik at dette ikke går i glemmeboken. Selv om det ikke har så mye å si for dagens huseieres utgifter, så er informasjon om økonomien knyttet til valg av husmaling en del av samfunnsminnet vårt, sier Nina Kjølsen Jernæs.

Heidi Rødven leder for Enhet plan-og byggsak i Risør forteller at regel planen for dem som bor i sentrum sier kun at fasaden må være hvit.

– Hva enkeltmennesker velger å gjøre med sine gårdsplasser bestemmer de selv. Men vi synes det er veldig bra at flere velger å bevare de kontrastene, og det er spennende med flere farger, sier hun.

Hun forteller at det jobbes med en revidering rundt sentrum, og at dette kommer til å bli et tema de tar opp.

– Vi kan ikke nekte noen å male bak, men vi er for å bevare de historiske fargene. Dette er noe som må vedtas politisk, og noe vi jobber med. Forhåpentligvis kommer vi til en enighet på høring etter sommer, sier Rødven.

- Et fint eksempel på hvordan man tidligere senket vedlikeholdsutgiftene ved å male med en billigere maling på baksiden av huset. Blyhvitt var kostbart og dermed ønskelig å bruke på fasaden, mens jordfarger og særlig røde pigmenter var billigere, og hadde dermed også en lavere status. Her fra et hus i Risør bygd opp etter den siste bybrannen i 1861. Ved at eiere fortsetter denne tradisjonen holdes liv i norsk bygningshistorie.
Legg også merke til taktekkingen på baksiden, mens foran er det flotte hollandske, glaserte takstein, forteller Nina Kjølsen Jernæs.

- Et fint eksempel på hvordan man tidligere senket vedlikeholdsutgiftene ved å male med en billigere maling på baksiden av huset. Blyhvitt var kostbart og dermed ønskelig å bruke på fasaden, mens jordfarger og særlig røde pigmenter var billigere, og hadde dermed også en lavere status. Her fra et hus i Risør bygd opp etter den siste bybrannen i 1861. Ved at eiere fortsetter denne tradisjonen holdes liv i norsk bygningshistorie. Legg også merke til taktekkingen på baksiden, mens foran er det flotte hollandske, glaserte takstein, forteller Nina Kjølsen Jernæs. Foto:

Artikkeltags