Gå til sidens hovedinnhold

Sanering av veistrekningen fra Moland til Akland

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I veispørsmål er det vinnere og tapere og ulike hensyn blir satt opp mot hverandre; næringslivshensyn, naturvernhensyn og lokalmiljøhensyn. Alle snakker fra sitt eget ståsted og det er vanskelig å gjøre noe annet. Derfor våger jeg meg også frempå med mitt syn, her fra mitt hjemmekontor på Akeland gård på Akland. Jeg er av den oppfatning at lokalmiljøhensyn bør vurderes og veie tungt ved planlegging av veier, og jeg baserer mitt syn på solid og livslang erfaring med å bo rett ved E18 både på Østlandet og Sørlandet.

På begynnelsen av 60-tallet ble areal fra gården Akeland ekspropriert til ny europavei, tvers over den beste innmarken, og delte eiendommen i to med gården på den ene siden og tjenna på den andre, og ny E18 med «Sørlandsporten» åpnet i 1963.

Etablering og siden utvidelse av E18 har skjedd uten hensyn til, og spørsmål ved, hvordan tettstedet og bygdesamfunnet Akland ville bli berørt. I 2001 ble planer for ny og utvidet E18 godkjent og i 2004 ble dagens nye veistrekning fram til rundkjøringen på Akland åpnet. Planen var å sprenge Sørlandsporten tunnel og bygge trefelts motorvei fra rundkjøringen og videre, men økonomien satte en foreløpig stopper for videre veibygging gjennom bygda. Vi levde med disse dystre utsikter i mange år inntil ny «indre trasé» ble valgt, og som nå er et faktum. Trafikken med privatbiler og tungtransport døgnet rundt har opplevdes belastende for alle de av oss som bor kloss ved denne veien. Trafikken har økt jevnt og trutt gjennom alle år med en foreløpig topp i fjor, viser tabell fra Statens vegvesen, med fra 14.000 til over 19.000 passeringer per dag i den travleste uka i juli. Vi merket det.

Betydningen av ordet Akland, fra 1600-tallet Ackeland, er åkerland. Her har det vært rik og dyrkbar mark og det har vært drevet jordbruk i flere hundre år. Her er kulturhistoriske verdier med gårder fra 1600-, 1700- og 1800-tallet. Dette er gårder og kulturlandskap med «formål bevaring». Noen av gårdene fungerte som skyss-stasjoner langs den gamle postveien fra 1600-tallet, og i enda eldre tider «rideveien».

Akland har i dag mye å by på og her er gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Velforeningen på Akland har vært aktiv til å ivareta og vedlikeholde turstiene i bygda, og likedan badeplassen ved tjenna som i dag ligger i larmende nærkontakt med E18. Det blir en stor forbedring å slippe støyen og forurensningen som følger med bademoroa i Aklandstjenna i dag.

Jeg verdsetter at vi har myndigheter (les statsforvalter) som har autoritet til å håndheve og gjennomføre miljøtiltak som verner om varige naturverdier. Mye natur blir dessverre lagt under asfalt med indre trasé, men da er det desto viktigere å gjenopprette skaden der det er mulig. Nå når det er avgjort at «næringsveien» fra Pinesund til Moland skal saneres, åpner det spørsmål om resten av veistrekningen fra Moland til og med rundkjøringen på Akland. Denne strekningen er dimensjonert for stor trafikk og høy hastighet med et dominerende brospenn over Bråten.

Akland har betalt en høy pris og vært ofret til fordel for veitrafikkhensyn i mange år – nå burde bygda tilbakeføres til slik det var før siste E18-utbygging. Den nye veistrekningen fra Moland er svært dominerende visuelt og beslaglegger mye jord, og vil fremstå overdimensjonert når den går over til å bli lokalvei. Ved å sanere hele strekningen fra Moland til og med rundkjøringen, vil Akland få et helt annet preg. Med vekt på at kvaliteter og potensial i landskapet utnyttes og fremheves, og med mer sammenhengende bo- og nærmiljø, mindre fradelt fra rekreasjonsområdet ved tjenna, vil Akland som boområde vinne mye.

Kanskje blir det også muligheter for å ta tilbake arealer til jordbruksformål. Mange har blitt mer bevisst på og innsett at å produsere mat selv er lønnsomt og bærekraftig. Med mindre asfalt og frigjorte arealer på Akland, ligger det muligheter for å gjenoppta matproduksjon og dyrking til eget bruk og slik kan bygda kanskje i fremtiden leve opp til sitt vakre navn.

Kommentarer til denne saken