Forsket på spillavhengighet blant 10-åringer, én ting går igjen hos de som blir avhengige

SPILLAVHENGIGHET: 10 av 350 10-åringer blir diagnostisert med spillavhengighet i ny forskning.

SPILLAVHENGIGHET: 10 av 350 10-åringer blir diagnostisert med spillavhengighet i ny forskning. Foto:

Av

Spillavhengige 10-åringer har noen av de samme abstinenssymptomene som narkotikamisbrukere.

DEL

[NETTAVISEN:] – Spillavhengige 10-åringer får naturligvis ikke de samme fysiske abstinensene narkotikamisbrukere. Men hvis de ikke får spilt, så får de andre symptomer som ligner: De blir rastløse, depressive, de tenker mye på spillingen og planlegger muligheter for å få spille igjen. Kort oppsummert så blir de som gamblere som ikke får muligheten til å gamble.

Det sier Lars Wichstrøm, professor i psykologi ved NTNU, til Nettavisen. Wichstrøm er leder for forskningsprosjektet «Tidlig trygg i Trondheim», hvor 700 barn i Trondheim blir fulgt gjennom flere år.

Wichstrøm og hans forskerteam har nå sett nærmere på dataspilling og skjermbruk blant 10-åringer, et område det ikke finnes så mye forskning på fra før av. Fordi dataspilling er langt mer utbredt blant gutter enn jenter, har forskerne hovedsakelig fokusert på guttene.

– Av 350 gutter ble ti av dem diagnostisert som spillavhengige. Det er rundt tre prosent. Blant jentene var det kun en halv prosent som fikk diagnosen spillavhengig, sier Wichstrøm.

Forskningen ble først omtalt av Gemini, nettsiden for forskningsnytt fra NTNU og Sintef.

En psykisk lidelse

Tidligere i sommer ble det kjent at Verdens helseorganisasjon (WHO) har bestemt at dataspillavhengighet skal regnes som en egen form for psykisk lidelse.

For å bli diagnostisert med lidelsen, må man fylle en rekke kriterier.

– For det første må man spille mye. Når det gjelder 10-åringer må de bruke mer enn 30 timer i uka på dataspilling. I tillegg må spillingen gå utover livet ellers, altså på den måten at man for eksempel velger bort venner og ikke greier å konsentrere seg på skolen. Til tross for at man vet at spillingen har negative konsekvenser, så fortsetter man altså å spille. De som er spillavhengige bruker i tillegg spillingen til å takle negative følelser, altså at man er trist, engstelig, ensomt og så videre, forklarer Wichstrøm.

At 10 av 350 10-åringer har denne lidelsen, høres kanskje ikke ut som et veldig høyt tall, men forskerne uttrykker likevel bekymring over resultatet.

– Vi må huske at dette er tiåringer. Det tar tid å opparbeide seg en spillavhengighet, og vi kan ikke se bort fra at flere vil bli avhengig utover i tenårene. Det er lettere å gjøre noe med problemet mens barna fortsatt er såpass unge, altså før de rekker å etablere et mønster over mange år.

Strever med det sosiale samspillet

Generelt sett så er det slik at enkelte personlighetstyper har lettere for å bli avhengig av ting enn andre. Wichstrøm og forskerne lette derfor etter personlighetstrekk som gikk igjen hos de spillavhengige barna, men fant ingen spesielle trekk.

– Det eneste som pekte seg ut var at de som fikk diagnosen spillavhengig, strevde mer med det sosiale samspillet, spesielt når det gjaldt venner. Spillingen ble en trygg havn der de slapp den direkte øyekontakten og det litt uforutsigbare ved sosialt samspill ansikt til ansikt.

Selv om mange vil argumentere for at dataspilling også kan være sosialt, spesielt fordi man kan spille mot hverandre over nettet, så mener forskerne at barn som hovedsakelig sosialiseres gjennom dataspill, går glipp av viktig sosial læring.

– Når man spiller et dataspill er det tydelige regler for hva som skal foregå fordi spillet har en regi, og det gjør det også tryggere for mange. Samtidig mister man det sosiale samspillet, altså de små nyansene i et blikk eller en kort pause. Man lærer heller ikke å lese hverandres kroppsspråk.

Tips til foreldre

At foreldre uttrykker bekymring for barnas dataspilling, er ikke noe nytt. Selv om kun tre prosent av de undersøkte 10-åringene fikk diagnosen spillavhengig, var det langt flere som brukte svært mye tid på dataspilling i løpet av en uke – uten at de ble diagnostisert som avhengige.

Så hva kan foreldre gjøre for å forhindre at dataspillingen tar over og får negative konsekvenser i barnas liv?

– Det aller viktigste er å sette tidsrammer for spillingen, og det må gjøres tidlig. Det er veldig vanskelig å bli spillavhengig hvis man ikke får spille så mye, sier Wichstrøm.

Akkurat hvor mange timer barna bør få spille hver dag, bør være opp til hver enkelt forelder, mener psykologen. Det viktigste er at foreldrene følger opp den avtalte tidsrammen, og sørger for at barna ikke spiller mer enn de får lov til.

Å oppfordre barna til å delta på andre aktiviteter, som idrett eller musikk, kan også være en god idé.

– Men man kan ikke tvinge barn til å spille fotball, spesielt ikke når de når ungdomsskolealder. Hvis barnet sliter sosialt er det kanskje fristende å tillate mye dataspilling fordi barnet får glede av det, men det kan bli en ond sirkel. Barn trenger som sagt å få trening i sosialisering ansikt til ansikt, og hvis man får for lite av det så kan man få det vanskelig senere i livet.

– Når bør man oppsøke hjelp utenfra?

– I tilfeller hvor det å sette rammer for spillingen blir en evig kamp som man ikke greier å stå i mer, og hvor barnet utagerer veldig, kan det være lurt å oppsøke hjelp via fastlegen.

Artikkeltags