Steinar Ryvind (67) er tilbake i Aust-Agder Blad: – Jeg føler meg privilegert

Siste comeback: – Nei, da må noen slå meg i hodet og si at «Steinar, nok er nok», svarer Steinar Ryvind på spørsmål om han kommer til å dukke opp i avisen igjen når han er tilbake fra neste seiltur også.Foto: Juni WEndelin Fasting

Siste comeback: – Nei, da må noen slå meg i hodet og si at «Steinar, nok er nok», svarer Steinar Ryvind på spørsmål om han kommer til å dukke opp i avisen igjen når han er tilbake fra neste seiltur også.Foto: Juni WEndelin Fasting

Sommeren 2014 gikk han av med pensjon. Det har blitt lange seilturer, men han trengte noe å gjøre før neste vindkast. Frem til forsommeren vil derfor navnet til Steinar Ryvind igjen dukke opp som byline i Aust-Agder Blad.

DEL

«Steinar Ryvind har forsøkt å gå av med pensjon fire ganger siden juni i fjor, men har blitt hentet tilbake som sykevikar hver gang. Nå gir han seg på ordentlig. Tror han.»

Setningene står i en artikkel i Aust-Agder Blad i april 2015.

Den pensjonerte journalisten tok feil.

14. oktober fylte han 67 år. To dager seinere hadde han levert sin, i denne omgang, første artikkel til Aust-Agder Blad.

– Jeg skal være hjemme et år nå, og det er greit å ha litt struktur på dagen min. Aust-Agder Blad har tross alt vært et hjertebarn for meg. Hvis jeg kan bidra med noe syns jeg det er veldig hyggelig, forteller Ryvind.

Forbereder seg til ny tur

Til sommeren skal han ut på havet igjen. Da skal han seile ruten han har seilt tre ganger før – nedover i Europa, til Marokko og rundt om blant Kanariøyene. Han skal være på havet nok et år. Men først, et lite comeback i lokalavisen, altså. Stillingen er på 30 prosent, og varer trolig til seint på våren.

I disse dager sitter derfor 67-åringen hjemme ved salongbordet på Kamperhaug. Laptopen er slått opp. Ved siden av den ligger flere gamle dokumenter og hefter, blant annet «Byvandring i Risør» og «Antikvarisk Registrering i Risør 1970-71». Det er sånt han liker å skrive om. De tunge, byråkratiske sakene. De hvor han må dykke ned i arkiver og sette seg inn i historikken.

– Jeg syns det som skjer rundt Risørs verneplan nå er veldig interessant. Det samme med boplikt, utvikling, og satsing innen både næring og bolig, med Flisvika og Holmen. Jeg syns det er spennende å se på fremtidsutsiktene for Risør og hvordan de best kan løses. Og så er jeg veldig opptatt av kystkultur og det maritime, sier Ryvind.

– Jeg har det kjempebra!

Han har foreløpig levert to artikler til avisen.

– Jeg kjente at jeg var rusten. Det var vanskelig å få samlet tankene, og så skal man jo uttrykke seg så det blir forståelig, sier han, og innrømmer at han liker det.

– Jeg syns det er veldig gøy å være litt med igjen. Jeg har alltid likt å skrive. Jeg føler meg privilegert. Jeg har helse, jeg har en grei pensjon, jeg kan få lov til å jobbe litt igjen og jeg bor i Risør, sier han.

67-åringen har knyttet nevene og veiver med dem mens han prater. Ikke aggressive knyttenever som vil slå, men knyttenever som liksom griper rundt hvor bra han har det – og understreker det. Hittil har han sittet bakoverlent og avslappet i kontorstolen. Nå lener han seg fremover.

– Jeg har det kjempebra!

For Ryvind er særlig helsebiten viktig. Den tar han ikke for gitt.

– Jeg prøver å leve forsiktig og trener tre ganger i uken, forteller han.

Har ikke tid til alt

Den arbeidende pensjonisten fremstår som en mann som syns livet er for kort.

– Jeg har så mye jeg ikke rekker å sette meg inn i. Bøker jeg ikke rekker å lese, filmer jeg ikke rekker å se. Det er jo helt håpløst! Det skjer altfor mye. Men jeg kan ikke bare sitte her og lese. Jeg må jo gjøre noe.

Ryvind må skrive. Han må skrive for Aust-Agder Blad.

Men denne gangen skal det (på ekte) være for siste gang. Når han stiger i land etter enda et år på sjøen sommeren 2020 skal han ikke tilbake til avisredaksjonen.

– Nei, da må noen slå meg i hodet og si at «Steinar, nok er nok».

Artikkeltags