Takk for innsatsen – så langt!

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Snart fire uker har gått siden korona har inngått i alt vi snakker om og alt vi tenker på. Hovedmålet et å hindre at korona-smitten sprer seg. Risør-folk gjør en kjempeinnsats og vi kan takke hverandre for det. Vi sender også vennlige tanker til våre trofaste hyttegjester. Vi har alle bidratt i dugnaden. En dugnad som i ulike former vil fortsette, i uker, måneder og kanskje år.

Jeg leder som ordfører en kriseberedskap med daglige møter og avklaringer. Rådmann Trond Aslaksen leder det operative arbeidet internt i kommunen. Kommunelege Kathrine Pedersen bistår med gode faglige råd om smittevern og helseberedskap nesten døgnet rundt. Vi sitter i digitale møter med 10-15 nøkkelpersoner i kommunen og får helt nye innblikk i hverandres takpanel (mange har web-kameraet litt for lavt), bokhyller, kunst – og av og til et barn eller en ektefelle som sier at de går ut en tur eller spør om hvor bilnøklene ligger. Så lenge den digitale infrastrukturen er stabil og god, har vi alle muligheter til å arbeide videre både effektivt og godt.

Vi har i beredskapsarbeidet lagt vekt på at vil skal formidle og innføre de mange statlige råd, forskrifter og lover som har kommet, strengt og så konsekvent som mulig. Målet har vært å oppfylle rådenes formål så godt som mulig. Ikke se hvor langt vi kan tøye grensene. Vi har vært enige om å gi mye informasjon til folk i kommunen. Detaljert informasjon om hva vi er opptatt av og hva vi gjør, vil normalt virke beroligende. Mange tilbakemeldinger og spørsmål gir oss muligheter til å bli bedre og avklare utydelige budskap.

Som kommune har vi sammen med Fylkesmannen øvd på mange ulike beredskapssituasjoner og kriser. Vi har trent på ekstremvær med nedblåste trær, strømbrudd, isolasjon og behov for en fulladet satellittelefon i nærheten. Vi har øvet på terror mot festivaler og store feiringer og vi har øvet på storbranner på Tangen. Det har vært scenarier med sirener, rop, smerte og redsel, vind med orkan i kastene, trær som knekker og flammer som slår mot oss. Nå er det helt stille. Vårsola skinner og stæren finner sin plass på plener og synger fra hustakene. De fleste av oss er friske og i fin form. Nå er fienden ørsmå dråper med smitte som svever i lufta, setter seg på dørhåndtak og tastene på kortterminaler. Et koronavirus som kan gi sykdommen Covid-19. Vi følger de skremmende nyhetene fra Italia og andre land, og lurer på om – og eventuelt når - det blir slik i Norge.

Det er langt fra dyremarkedet i Wuhan i Kina til Søndeledtunet, Hopestrand og Solsiden i Risør, men smitten sprer seg enormt raskt. Norge har som et rikt og stabilt land de beste forutsetninger for å hindre at smitten sprer seg raskere enn helsevesenet vårt klarer å takle. Vi har tillit til hverandre, tror på myndigheter og helseeksperter og deltar gjerne i dugnad når det trengs.

I Risør ser jeg nå at folk bidrar i en felles innsats. Sammenføyningene i fellesskapet styrkes raskt. Vi tenker på oss selv, våre nærmeste, men også andre. Vi handler for hverandre i butikken eller på apoteket, tar en ekstra telefon til noen som sitter alene og bidrar til å holde optimismen oppe. «Alt var bedre under krigen» er et munnhell. Det er selvsagt ikke riktig. Våre viktigste mål er å unngå krig, skape velstand og trygghet for alle. Vi er heller ikke i krig nå. Men vi kjemper. Kampen vil få fram gode sider i oss. Sider som alltid har vært der, men som kanskje har blitt litt overskygget av den store friheten som velstandsutviklingen har gitt mange av oss i de siste årene. Vi har blitt mindre avhengig av andre, har kunnet reise både kort og langt og kanskje ikke forstått hvor godt vi har hatt det. Nå tvinges vi til å reflektere over alt dette. Det har vi godt av. Ikke bare for å bekjempe korona-smitte, men også for å møte de store klima-utfordringene vi står overfor.

Jeg blir oppløftet av all den positive kreativiteten og all godviljen som nå kommer fram i hele Risør kommune. Jeg tenker for eksempel på klasse 6A og 6B fra Risør barneskole som henger opp påskeegg og plakaten «Alt blir bra!» i Urheia. Jeg tenker på de somaliske kvinnene i Risør som ringer til hverandre og forteller hva som er riktig smittevern på butikken. Jeg tenker på menighetene i kommunen, som vet de trengs spesielt i slike tider, som sender gudstjenester digitalt til alle som vil se og høre. Jeg tenker på hytteeierne på Østebø, og sikker andre steder også, som samler sammen handlelapper og reiser fra Oslo til Risør for å handle i butikkene våre. Eksemplene er mangfoldige allerede, og de vil bli forhåpentligvis mange, mange flere.

Jeg er dypt bekymret for næringslivet vår, fra den lille butikken eller frisøren til de store nøkkelbedriftene. Arbeidsledigheten er rekordhøy og virksomheter har plutselig mistet et eksistensgrunnlag. Statlige, fylkeskommunale og kommunale støtte-pakker vil rette opp en del. Men målet om å sikre våre arbeidsplasser er nå helt avgjørende både på kort, og ikke minst lang sikt. Uten å miste oppmerksomheten om det dype alvoret, det er også beundringsverdig hvordan næringslivet i Risør ser muligheter, holder åpent og utforsker nye muligheter til å opprettholde driften.

Jeg er også bekymret for at «korona-tiden» vil skape større forskjeller mellom oss, og at vi ikke er flinke nok til å se og støtte de mest sårbare i lokalsamfunnet. De som sliter med å følge med på skolen og som har enda lettere for å falle av lasset når undervisningen er digital. De som sliter med psykiske helseproblemer og som normalt føler tryggheten ved et daglig samvær og et måltid på dagsenteret. De som føler at det tette familielivet ikke gir glede og trygghet, men det stikk motsatte. Jeg håper kommunen vår ikke er større enn at vi klarer å ta vare på de mest sårbare. Også her trengs en dugnad der alle deltar.

Vi vet ikke hvordan korona-situasjonen vil bli i Risør framover. Trolig vil utviklingen hos oss følge tilsvarende byer og kommuner med vår størrelse, befolkningstetthet og avstand fra storbyer. Det vil si at vi har krevende uker foran oss. Det vil legge press på helsevesenet, omsorgstjenestene, skolene, barnehagene, renholdet og mye annet. Flere av oss vil bli smittet og syke. Mange vil bli enda mer engstelige. En del av vår motstandskraft som samfunn ligger i vår kommunale beredskap og de mange flinke folka som arbeider i Risør kommune. Vi skal gjøre vårt aller beste. Men den store og viktigste beredskapen ligger i hver enkelt av oss som bor i kommunen eller har tilknytning til kommunen. Nå har vi virkelig bruk for våre beste sider. Vi går inn i den stille uke. Stille før stormen? La oss håpe på en kuling eller frisk bris. Det er vi som kystkommune klare til å håndtere.

En riktig god påske til alle!
Per Kr. Lunden, ordfører

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken