Da atomalderen kom til Risør

Hans Fredrik Jakobsen og Jørn Heimstad på stand på Torvet for å stanse planene om å anlegge atomkraftverk på Gjernes

Hans Fredrik Jakobsen og Jørn Heimstad på stand på Torvet for å stanse planene om å anlegge atomkraftverk på Gjernes Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Risør, 1974:Saken er publisert i sammenheng med mimrespalten 'Tida flyr...':

Verden slik vi kjenner den i dag er ikke så veldig ulik den i 1974. Etterdønningene etter Watergate-skandalen opptar en hel klode, samtidig som oljekrisen i verden var stor. Bæreposer blir pålagt miljøavgift mens Sovjet kaster revolusjonere i fengsel. I vannglasset Risør skvalpes det også høylytt. Risør skal etablere kulturhus, og det er langt fra alle som vil ha den slags, mens på Søndeled er de ganske lei av å vente på at storebror Risør skal oppfylle lovnadene fra ti år før, da kommunene ble slått sammen. Nå vil de ha rent vann, og ikke minst legekontoret sitt!

Men plutselig blir Risør en del av verden på utsiden. Uten at noen engang enser det slår restene og ikke minst frykten etter Einstein, Rutherford og Manhattan-prosjektet innover Grønholmgapet.

Staten og NVE vil bygge atomkraftverk. På Gjernes.

Aust-Agder Blad skriver «Det kom vel som julekvelden på kjerringa for de fleste i Risør og alle i Gjernes-området da Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) slapp nyheten om at Gjernes nå vurderes som et alternativ i samband med NVE's kjernekraftverk-planer.»

Passe lite folk

Gjernes kom inn som et niende alternativ til lokalisering av et av landets to nye kjernekraftverk. Ett skulle plasseres i Østfold, et annet på Sørlandet. For Risørs del var begrunnelsen til valget ett som virkelig kunne sette skrekken i de fleste.

Risør og Gjernes ble valgt, for her var det grisgrendt nok for en etablering. De foregående alternativene til NVE hadde alle vært i nærheten av tett befolkede områder, og ble dermed opplest og vedtatt som uegnet. Underforstått, Gjernes var passe dødt fra før. NVE gikk enda lengre. Risør og Gjernes var ikke «pinlig nært» de store befolkningsområdene.

Konspirasjoner?

Det vi i dag kaller «Havforskningsinstituttet», som da het «Statens Biologiske stasjon», befestet stadig Flødevigen, ble anklaget for å være inhabile i saken. Etaten var nemlig ansvarlig for å utrede konsekvensene ved en etablering, og Aust-Agder Blad avslørte at NVE var en viktig og vektig finansiør av Flødevigen.

«Seks forskere fra stasjonen er direkte involvert i dette, og er i realiteten ansatt av NVE for å drive med oppgaver i samband med kjernekraftplanene for Oslofjorden», skrev avisen. Dette likte man dårlig.

Barmen atomkraftverk

Det ble vår, og lokale representanter fra kommunen skulle treffe forskere og embetsmenn i NVE til befaring på Gjernes i april 1974. Da kom nok et sjokk. Gjernes var ikke lenger eneste alternativ. Kommisjonen, som sitat «vil invadere» området vårt denne aprildagen vil ikke bare snuse frem Gjerneslandets egnethet for atomkraft. Åkvåg skal også granskes av NVE-neser. Og Barmen. Og Laget. Og Åstø i Tvedestrand.

«Barmen ble veid og funnet for lett, og Laget var heller ikke egnet», mente Aust-Agder Blad i sine spalter. Igjen sto Gjernes som det best egna. Mye fordi der kunne man ta sjøvann direkte inn i reaktoren for å kjøle den ned. Å ha atomkraftverk i enden av en fjord var ikke like egnet, hadde man plukket opp fra ekspertisen.

En måned gikk, og NVE skulle avsløre sine videre planer under en pressekonferanse i Arendal. Da skjedde det, sitat, «bemerkelsesverdige». Alle alternativene i Risør ble forkastet. De energihungrige fra NVE hadde derimot funnet et brennhett nytt sted der kraftverket kunne lokaliseres. Stedet het Nybø og er rett over grensen fra Risør, i Kragerø. Kragerø dog var ikke informert om dette.

Splid i Kragerø

Selv om NVE hadde lagt sin elsk på et nytt område, og Gjernes var slått ut med kjølevannet, så sto fortsatt Laget på andreplass på prioriteringsrekkefølgen.

Rådmann i Risør, Øyvind Bossvik, mente at uansett hvor kraftverket måtte ende opp måtte fylkeskommunen inn og by på reelle fakta. «Det oppstår et vell av følelser i slike saker, og konfliktstoffet i saken er like potent enten kraftverket havner på den ene eller andre siden» sa han til AAB.

I Kragerø begynte det å ulme. Rådmannen i kommunen, Guste Pedersen, får så øra flager i eget bystyre og i Kragerø Blad. Pedersen har uttalt seg fordelaktig om forslaget, og det blir ikke sett på med blide øyne. Kragerø blad kaller nyheten, passende nok, for en «atombombe», og mener at Kragerø-samfunnet er totalt uforberedt på et slik forslag, og hva det vil bety.

Rikspressen, ved Aftenposten, kaster seg også inn i debatten, og tar i nåde de fem småbruka på Nybu som allerede er bekymret for å skulle måtte flytte fra området.

Så begynner rørsla også i Risør. Aust-Agder Blad omtaler engasjementet på følgende vis. «Det ser virkelig ikke ut som det bare er deler av Kragerø som er våknet til liv når det gjelder «bombemeldinga» om atomkraftverk på Nybu på Levangheia rett utenfor Risørs grenser. I går fikk ABB en telefon fra en yngre Risør-kar (vi skal ennå ikke nevne navn) hvor han sterkt, klart og overbevisende understreker at nå skal det om to-tre dager settes i gang en aksjon mot atomkraftverk i Risør-distriktet.»

Stand på Torvet

Samtidig som rørsla maner til kamp, kommer de første tegningene ut. De viste i grove trekk at man tenkte seg fire reaktorer, som hver skulle representere en kraft på rundt 1000 megawatt. Varigheten på reaktorene var rundt 30–40 år, og med den gangs teknologi skulle man bare «kassere» den gamle reaktoren på stedet. Med samtidens teknologi visste man ikke helt hva en kunne gjøre det med «den radioaktive betongklossen» etter bruk. Samtidig har en pur ung Knut Henning Thygesen et langt innlegg på trykk i AAB. Innlegget har mange likhetstrekk med dagens retorikk, med ord som storkapitalen og «den frie verden», og byr på en grundig analyse av fenomenet, og ikke minst problemene satsingen til NVE representerer. Det ble oppfordret til kamp mot kreftene bak forslaget.

Flere møter og samlinger ble arrangert, og aksjonsgruppa i Risør dro til seg krefter utenfra som kunne sette satsingen i et større perspektiv. En av de mer synlige protestene foregikk på torvet, der aksjonsgruppa stilte med sin «Nei til atomkraft»-stand i ekte Koppreitan-stil. Jørn Heimstad og Hans Fredrik Jakobsen (på bildet) var på plass da bildet over ble tatt, mens brødrene Knut Henning og Ove Thygesen også var med i arbeidet i bakgrunnen.

Rådmannen ville inn mot bystyret ikke binde den politiske skuta opp mot ett låst standpunkt i saken, men flagget bekymring om miljøaspektet med satsingen.

I et romjulsmøte i bystyret i Risør, samme år, falt det endelige vedtaket som skulle ta avstand fra etableringen. Etter å ha blitt diskutert i hvert et hjørne av kommunen i flere måneder, var Aust-Agder Blads journalist «alvorlig skuffet» over bystyrets manglende evne til å diskutere saken som lå for hånd. Kun to representanter tok ordet i bystyre. Det var Rolf Røed og Odd Moen som begge påpekte at saken hadde stort engasjement i lokalbefolkningen. Et enstemmig bystyre gikk imot en etablering. Resten er, som kjent, historie.

Bildet er fra AAB. Bildet er scannet og lånt ut av Søndeled og Risør historielag.

Artikkeltags