Dra på ferie, sa de. Det blir gøy, sa de. Så kom mamma

Ut på tur, aldri sur: Sannheten bak dette bildet er at mamma (Kari Fasting) har sittet og ventet i veikanten en stund, og at jeg akkurat har kommet hesblesende frem. Hun tripper etter å fortsette turen, mens jeg ser lengtende etter en motorsykkel som kjører forbi. Hadde jeg i det minste hatt en el-sykkel.Foto: Privat

Ut på tur, aldri sur: Sannheten bak dette bildet er at mamma (Kari Fasting) har sittet og ventet i veikanten en stund, og at jeg akkurat har kommet hesblesende frem. Hun tripper etter å fortsette turen, mens jeg ser lengtende etter en motorsykkel som kjører forbi. Hadde jeg i det minste hatt en el-sykkel.Foto: Privat

Artikkelen er over 3 år gammel

Da jeg tok sommerferie fra jobb – trodde jeg at jeg skulle ha ferie. Jeg tok feil.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Dette er del fire av min historie mot Risør Tri 2017. I januar skrev jeg om hvordan triatlon-klubben i Risør utfordret meg til å trene med dem og delta på byens store konkurranse til høsten. Jeg har aldri vært spesielt glad i å trene, men allerede i ferbruar kunne jeg skrive om at jeg kjøpte meg sykkel på impuls og at jeg frykter for å ha blitt en utstyrsjunkie. I april fortalte jeg om min kroniske sykdom ulcerøs kolitt som har stukket noen kjepper i hjulene, men ikke misforstå – jeg skal fortsatt være med på Risør Tri.

Ferie. Bare ordet er avslappende. Tankene flyter umiddelbart til solfylte, late dager – seine kvelder og slappe morgener. Is, grillmat, saltvannshår og duften av solkrem.

Jeg valgte å vente med ferien til slutten av sommeren. Jeg liker å ha ferie etter at andre er ferdig, så jeg kan nyte det litt ekstra ved å se venner og kolleger måtte dra seg opp tidlig for å jobbe, mens jeg later meg i solen.

En god start

Juli nærmet seg slutten. Endelig var det min tur. Jeg pakket solkrem, bikini, kryssord, strikketøy og behagelige klær til å loffe rundt i på hytten i Kragerø. To uker med ordentlig pensjonistferie sto for tur. Min lille Yaris ble fylt til randen, som alltid.

Med musikk på fullt volum, og meg syngende (les: skrikende) bak rattet var feriefølelsen et faktum.

Vel fremme på hytten rakte mamma meg et glass rødvin, mens stefar fyrte opp grillen. Ah. Perfekt. Ferie.

Ser du det for deg? Legg på syngende gresshopper, et par mygg, solnedgang og måker som skriker, etter at de har blitt servert restene av salaten vi ikke klarte å spise opp.

Jeg la meg med et smil om munnen. Den første helgen av ferien ble akkurat som jeg hadde tenkt.

Så kom mandagen.

«Skal vi løpe eller svømme i dag? Kanskje vi kan få til begge deler?» Velkommen til Camp Fasting.

Jeg gløtter så vidt på det ene øyet og ser mamma frisk og rask, knaskende på en vannmelon på terrassen. Jeg har akkurat tuslet ut av soverommet, og hadde tenkt meg en svipptur innom utedoen før jeg skulle forholde meg til andre mennesker.

Mamma har vært oppe i flere timer allerede. Jeg mistenker at hun har sittet som en hauk og bare ventet på at flere skulle våkne. Hun har lagt opp flere alternative treningsløp for dagen.

En dag uten trening, er...

Det ble joggetur. 5,7 kilometer. Nesten tilbake på hytten er hvesingen min så høy at den nesten overdøver de tunge skrittene mine som tramper mot bakken. Mamma sirkulerer sprettent foran meg. «Jeg tar en runde til, jeg, hvis det er greit!»

Jeg får lyst til å slå henne med blikket, men jeg er for sliten.

Joggetur på joggetur følger utover i ferien. Når vi skal til Sverige på harryhandel får jeg beskjed om å pakke våtdrakten. For det kan jo hende vi rekker å slenge oss i sjøen for en liten svømmetur.

Vi gjorde dét.

Værmeldingen sjekkes flere ganger daglig på hytten.

«I dag skal det være strålende sol hele dagen!» Mamma gliser.

Egg- og baconfrokosten er nesten spist opp. Jeg lenger etter å slenge madrassen på terrassen og få røde flekker der jeg har vært litt slumsete med solkremen. Endelig en solskinnsdag.

På startstreken om seks uker

«Hvor langt skal vi sykle?» legger hun fort til.

Så da gjør vi det. 40 kilometer. 56 kilometer noen dager seinere.

Etter to uker måtte mamma omsider vende snuten mot Bergen igjen.

Da var det saltvann, lukten av solkrem, solbrent nese og en klokke som i overgangssjokket desperat varslet «tid for bevegelse». Men det var også søndag. Jobb igjen på mandag.

Det sies at folk trenger ferie etter ferien. Det kan jeg se langt etter. Jeg kom nemlig til å åpne nedtellingsappen på telefonen min, og der står det at det i dag er seks uker til Risør Tri. SEKS UKER!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken