Jokerne i Den Hvite By

SPENNENDE: Elen Lauvhjell (Ap) og Petter Emil Gundersen (H) er begge vara-ordførerkandidater i valget i Risør i år. Det la åpenbart ikke demper på den vennskapelige stemningen på valglokalet søndag ettermiddag.

SPENNENDE: Elen Lauvhjell (Ap) og Petter Emil Gundersen (H) er begge vara-ordførerkandidater i valget i Risør i år. Det la åpenbart ikke demper på den vennskapelige stemningen på valglokalet søndag ettermiddag. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Her er Risørs "House of cards".

DEL

Valg 2015: Velgerne strømmet til valglokalene i Risør da de åpnet søndag ettermiddag. For politiske nerder er det bare å finne fram popcornet! Lokalpolitikken i lille Risør (kommunen som blant entusiaster gjerne kalles «Den hvite by ved Skagerrak», heldigvis på grunn av fargen på husene, ikke holdningene) har vært såpass actionfylt på 2000-tallet at den har vakt nasjonal oppmerksomhet. Hvor dramatisk blir det denne gangen?

LES OGSÅ: Du kan vente deg en politisk thriller

Hva er det med Risør?

Da Knut Henning Thygesen på sensasjonelt vis ble valgt til landets eneste Rødt-ordfører i 2007, var det gjennom en forsøksordning med såkalt direktevalg. Den populære tømreren med et nærmest utrettelig politisk engasjement stakk av med utrolige 44, 5 prosent av stemmene. Arbeiderpartiets Randi Gunsteinsen, Høyres Kjell McDonald og Venstres Jan Einar Henriksen måtte se seg grundig slått.

LES OGSÅ: Knut Henning skrev historie

Tross avstanden til hovedstaden var lett forundrede nasjonale medier raskt på pletten med å stille spørsmål. Har Risør gått av raddishengslene? Hva er det i drikkevannet i Den hvite by ved Skagerrak? Hvordan kan et lite parti så langt fra det politiske sentrum klare å få så sterkt fotfeste noe som helst sted i landet?

Valgekspertene uttalte seg etter beste evne. Journalister begynte å snuse på kommunens historie (ekstern lenke). Til slutt ringte underholdningsavdelingen i NRK til den nyslåtte ordføreren og forlangte at han stilte opp i humorprogrammet «Nytt på nytt». Beste sendetid på statskanalen. Flere millioner seere (for det hadde NRK da). Krølltoppen fra Urbakken var blitt rikskjendis over natta.

Ikke akkurat en spasertur i parken

Men, det var et godt stykke mellom kart og terreng i dette øyeblikksbildet fra sørlandskommunen Risør. Det fantes ingen finurlig historisk årsak som hadde gjort Risør til en slags venstreradikal førstehavn langs sørlandskysten. Velgerne i Risør hadde bare gjort slik velgere landet rundt gjør ved lokalvalg: De hadde stemt på person, ikke parti. For å bruke et uttrykk som vil få min gamle norsk-lærer til å dra seg i håret: Ordførerperioden for Thygesen ble ikke akkurat noen spasertur i parken. For i bystyret var det, ordfører fra Rødt eller ei, borgerlig flertall.

Den populære Rødt-politikeren fikk kanskje klapp på skuldra i møte med velgerne sine "på byen", men han fikk ingen nåde hos den borgerlige koalisjonen som i praksis satt med makta. Det ble mildt sagt en interessant affære.

Inn kommer Lunden

Da tidligere journalist og informasjonrådgiver Per Kristan Lunden sammen med et utvalg andre ressurspersoner uten politisk erfaring bestemte seg for å gå inn i politikken i 2011, var det mange som snakket om at Ap i Risør hadde blitt utsatt for et regelrett kupp. Onde tunger vil sågar ha det til at Lunden egentlig er ideologisk venstremann - men at han ikke villle kunne få det gjennomslaget han ønsket i det eksisterende Venstre-miljøet i byen. Jeg skal ikke sette meg til doms over det ryktet, men blant byens politiske nerder er det ingen tvil om at det fikk leve lenge.

Uansett fikk Lunden og co effektivt fart på det trauste partiet - valgresultatet sikret Ap en solid framgang på hele 10, 9 prosent til en total på 37, 3 og 11 plasser i bystyret. Det var tre fram fra forrige gang.

Knut Henning Thygesen, som ifølge målinger fortsatt var en langt mer populær politiker enn Lunden, måtte finne seg i å bli degradert til vara-ordfører nå som prøverordningen med direktevalgt ordfører (heldigvis) var fjernet. Det var kanskje en helt grei kamel å svelge, ettersom Ap og Rødt nå hadde fått flertall sammen.

LES OGSÅ: Maktskifte i bystyresalen

En skikkelig seig fyr?

Den sittende ordføreren er blitt beskyldt for mye rart. Han er for flink med pressen, for god på sosiale medier, for opptatt av å gå med ordførerkjede, for opptatt av å være borgermester, for grei med sine politiske motstandere, for glad i å gå på regionale møter, og altfor lite opptatt av klassisk arbeiderpartipolitikk, uten å være kommersielt nok anlagt til å kunne passere stemmesanker for mer borgerlig anlagte velgere.

Ryktene er hentet fra den innerste "politiske menigheten" i byen, ingenting annet. Andre, som ikke er like interessert, sier heller: Jeg har ikke helt klart å få taket på ham. Han kan fremstå som litt anonym. Men, det er ingen grunn til å skue hunden på hårene. Lunden er kanskje mer borgermester enn politisk slugger på talerstolen, men han virker å ha noe som kan være avgjørende i kommunale prosesser: Tålmodighet. Utholdenhet. Og dermed: En tendens til å vinne fram til slutt. Hans fremste styrke (og med det også potensielle slagside) er utvilsomt evnen til å lytte, og evnen til å tillate seg å skifte mening underveis. Vi har sett det i Holmen-saken. Vi har sett det i Risør By-saken. Spørsmålet er om det holder hele veien til mål denne gangen. For nå har spillereglene endret seg.

Plutselig ble Rødt borte

I vår kommer sjokkbeskjeden. Bystyregruppa til Rødt melder at de vil ut av kommunepolitikken. Vips er dagens fire kandidater, som har hatt en usedvanlig trofast fanskare, uvalgbare. Ingen rekker å summe seg til å stille Rødt-liste i deres fravær. Et nøkkelparti er borte fra den politiske arenaen i Risør. 439 stemmer er i spill.

Grønn-blå lengsel etter action

I løpet av denne bystyreperioden har det vokst fram en klar og tydelig opposisjon med noen særlig kraftfulle stemmer, stemmer som etterlyser handlekraft, fremgang, næringsutvikling, framtidssyn og visjon - «utover å verne hele byen til døde». I dette klimaet fant Venstres Dag Jørgen Hveem og Petter Emil Gundersen det naturlig opportunt hensiktsmessig å slå seg sammen. En kan kanskje undre seg over hvorfor Gundersen fant seg i å spille andrefiolin i dette to-spannet, han som kommer fra et parti som er betraktelig større enn Hveem sitt - men etter mitt syn er årsaken åpenbar.

Ved å kjøre sentrumspartiet Venstre i front for denne borgerlige koalisjonen, blir den kanskje spiselig for endel klassiske Ap-velgere også. Kanskje også for ideologiske venstrevelgere som kunne være troende til å stemme på nykommeren Miljøpartiet De Grønne. I valgkampen har den borgerlige koalisjonen kjørt beinhardt fokus på behovet for flere arbeidsplasser og bedre tilrettelegging for næringslivet. Det er ingen tvil om at det finnes en stor gruppe Risør-velgere som har lengtet intenst etter dette, og med sin fagbakgrunn innen økonomi og juss har Hveem troverdighet på området. Gundersen har også lang næringslivserfaring. Dette har de lovet høyt og tydelig å utnytte til fulle om de kommer i posisjon. Takket være dette iniativet har vi dermed to klarere blokkalternativer enn på lenge.

LES OGSÅ: Dette mener Risørborgerne om kjernesakene i valgkampen

Men hvem blir den nye Knut Henning?

Det som likevel er hevet over tvil er: Det finnes en sterk gruppe over middels samfunnsinteresserte mennesker i Risør, som har et svært kritisk forhold til kommersielle krefter, og som ønsker seg politisk representasjon som våger ikle seg rollen som «vaktbikkje» i bystyret.

Det er kanskje den samme gjengen som stemte på Erling Folkvord fra Rød Valgallianse ved hvert eneste stortingsvalgt der han var valgbar. Ikke fordi de var så fryktelig enige med hele hans partiprogram, men «fordi vi trenger noen som tør å rasle litt med lenkene mot det etablerte».

Det er disse folka som har satt sin lit til Knut Henning og hans kompanjonger. Uansett hva du mener om politikken til Rødt i Risør er det en ting som er umulig å komme unna: Gjengen har ikke vært redde for å si fra. Hvem skal ta denne rollen nå?

Strategisk godt grep

Aps ordfører og vara-ordfører-kandidat har nok gjort riktig i å fokusere mer på miljø, flyktninger og streng bopolikt i valgkampen enn før. Det er et klart og tydelig frieri til de 439 Knut Henning-fansene. Men er det nok for dem? Og hvordan vil dette slå ut på Aps mer konservative velgermasse? Kommer de til å rømme til Venstre nå? Faller bunnen i Ap-massen ut i jakten på de mer radikale velgerne? Heldigvis for Ap fremstår lederduoen Lunden og Lauvhjell som tydeligere enn på lenge. De går til valg på solidaritet, velferdsstat, miljø og skole, i klassisk sosialdemokratisk ånd.

Joker 1: MDG

Miljøpartiet De Grønne kunne vært en het kandidat til oppgaven som "vaktbikkje" i bystyret, men har av en eller annen grunn plassert de aller beste stemmesankerne sine på tredje og fjerdeplass på lista. Betyr det at de ikke kommer inn i det hele tatt? Eller gjør de disse antakelsene til skamme? Verken tidligere Rødt-mann Rune Hansen (3. plass) eller nykommer Iren Aas (4.plass) er riktignok noen buldrebasser, men de har begge stort nettverk og bred appell - og kunne vært sterke toppkandidater. Nå er toppkandidaten ukjent for de fleste. Christian Ellingsgård på andreplass er ikke redd for å rope ut, men mangler erfaring. Vil velgerne gi ham en sjanse likevel?

Joker 2: Sosialistisk Venstreparti

SV er tilbake i Risør, men det var i sannhet med nød og neppe. De jobbet på spreng med å få på plass en liste, og lykkes i tolvte time. Årets 1.mai-taler, 20 år gamle Jonathan Rykkja Ibsen, troner på toppen av lista. Han gjorde en sterk opptreden der, men bor utenbys og er ukjent for store deler av den voksne velgermassen. Dessuten har han drevet begrenset med valgkamp, og ikke stilt opp i noen debatter. Spørsmålet er: Vet folk nok om ham til å stemme på ham? Andrekandidaten stilte riktignok til debatt fredag, og var sterk og tydelig i spørsmål som omhandlet kommunereformen. Men hun visste ikke hva Risør By var, og mistet viktige poeng i publikum på det. Er SVs nasjonale frierferd sterk nok til å gi dem den drahjelpen de trenger lokalt?

Joker 3: Krf og Sp, sammen

En skulle kanskje tro det var en gladnyhet for borgerlig side at partiet Rødt plutselig forsvinner fra den politiske arenaen, og at nykommerne som forsøker å fylle plassen deres ikke fremstår som hel politisk ved riktig ennå.

Men faktum er nok heller at Hveem og co risikerer at den kritiske Rødt-massen rett og slett ender opp hos Arbeiderpartiet i stedet - i mangel på et bedre og trygt nok alternativ. Vips, gjør Ap et brakvalg. Da vil de i så fall bli veldig attraktive for politiske jokere som KrF og Senterpartiet, som ganske sannsynlig vil kunne havne på vippen i bystyresammensetningen. Og hvem vil de leke med da?

Ap kan lettere tilby sine partnere vara-ordførervervet. Hveem kan ikke tilby verken KrF eller Sp vara-ordfører-vervet, når de har gått så tydelig til valg sammen med Høyre. Høyre ville vel heller aldri finne seg i det. Høyres liste er både fornyet og trygg på samme tid, og fremstår som sterkere enn på lenge. De vil etter alt å dømme gjøre et sterkt valg. Så hva skal borgerlig side tilby Krf og Sp i stedet? Her lukter det tøffe forhandlinger. Det er ikke uten grunn at både Lill Jorunn Bredal Larsen (KrF) og Viktor Hauge (Sp) simpelthen nekter å si hvilken ordførerduo de vil støtte. De drømmer kanskje begge om å bli vara-ordfører hvis Ap får kjedet, men vil ikke utelukke seg selv helt fra politiske forhandlinger om andre viktige verv og saker hvis de borgerlige vinner. Hvem sa at lokalpolitikk er kjedelig?

Bonus-jokeren...

Det som derimot kan redde den borgerlige duoen er jokeren FrP. Nykommeren Magnus Kittelsenhar svært begrenset politisk erfaring, og utvilsomt mye å lære - men det kan være en mulighet for at han har bred i appell i et stort miljø av relativt unge velgere som ikke føler seg særlig tiltrukket av de andre politiske miljøene, som i mange tilfeller fremstår som en litt lukket klubb.  Kan han være en skikkelig stemmesanker ytterst på borgerlig side, og på den måten være med å sikre de borgerlige partiene et skikkelig flertall? I så fall kan de i alle fall angre på at de ikke var raskere ute med å invitere FrP til valgvaken sin. Men, heldigvis er det kort vei fra Brygga til Hukken.

Den magiske trynefaktoren

Det som gjør lokalvalgene helt håpløse å spå godt om, og derfor så grenseløst spennende, er rett og slett trynefaktoren. Vi har sett den har visket ut de tradisjonelle partiskillene før. Det er ingen grunn til at den ikke skal gjøre det igjen.

- Jeg deltar ikke i det lokale «House of cards», sa sittende ordfører Per Kristian Lunden i Ordførerduellen i AAB, og antyder dermed at noe sånt faktisk finnes. Nå er det (heldgivis) ingen opplagte kandidater til å bekle rollen som Frank Underwood, men den som sier at lokalpolitikk er kjedelig lyver. Her er politisk underholdning nok til en hel bataljon, så det er bare å finne fram popcornet og lene seg godt tilbake. Selvsagt etter at borgerplikten er unnagjort. Din stemme er faktisk nok til å velte en hel politisk plan. Så for all del. Bruk den.

P.S: Ja, denne kommentaren var minst like lang som et bystyremøte rundt budsjettforhandlingene. Hvis du likevel leste hele er det mye som tyder på at du enten stiller til valg selv, eller har sett tv-serien House of cards minst fire ganger og venter utålmodig på neste sesong. Du kan med stolthet kalle deg politisk nerd, og har sikkert funnet fram popcornet for lengst. Husk i så fall å komme med din egen analyse i debattfeltet under!

Heldigvis er det kort vei fra Brygga til Hukken

Artikkeltags