Vi kan og må få ned strømforbruket i kommunen. Men det er avgjørende for oss at kommunens strømsparetiltak ikke vanskeliggjør livet for kommunale leietakere som sitter trangt i det. Folk med ulike helseutfordringer og funksjonshemninger skal ikke trenge fryse! Det tjener ingen at de pålegges hovedansvaret for strømsparing.

Det samme gjelder for små private næringsdrivende som ikke sitter på store investeringsmidler til å gjennomføre energieffektivisering fra egen lomme, uten støtte. Det blir verken god sosialpolitikk, nærings- eller strømpolitikk av det. Kommunen må ikke løpe fra ansvar.

Lakmustesten må være, mener vi i Rødt, at Risør kommunes strømsparetiltak ikke rammer sosialt urettferdig eller kaster folk på dør.

Formannskapet ble i forrige uke orientert om at strømutgiftene for kommunen blir flere ganger høyere enn det beløpet administrasjonen annonserte tidligere i år. Nå sier kommunen at utbyttet fra Agder Energi ikke vil veie opp for økte utgifter. Det kom overraskende. Vi har tidligere blitt beroliget med at kommunen var sikret med en stor andel fastpris.

På formannskapsmøtet forrige torsdag ble det også orientert om tiltak for å få ned utgiftene og Aab har fulgt opp med intervju av Høyres leder Kai Strat og kommunalsjef for samfunnsutvikling Kamilla Solheim.

Investeringer i strømsparing

Det er en viktig diskusjon! Men da er det grunn til, igjen å minne om kommunestyrets vedtak fra desember i fjor, siden dette merkelig nok, ikke nevnes verken i formannskapet eller i intervjuene. Det ble foreslått av Rødt og posisjonen, og lyder:

"Kommunen utarbeider en overordna plan for investeringer i ny teknologi som for eksempel solceller, energibrønner og jordvarme for eksisterende kommunale bygg og ser det i sammenheng med kommunens plan for ENØK-tiltak.

Det utarbeides en plan for prioriterte investeringer for fem til ti bygninger, der tiltak som vil gi best energi- og økonomisk effekt prioriteres.

Det settes av 50000 til ekstern ekspertise, og det forutsettes at kommunen i tillegg bruker egne ressurser til arbeidet.

Planen legges fram høsten 2022 med sikte på å innarbeide investeringer i 2023-budsjettet".

Parken og kunstnerne

Kunstparken, som det fokuseres mye på i intervjuet med Strat og Solheim, er et av de kommunale byggene som trolig vil bli vurdert for tiltak: Bevisst bruk, etterisolering, utskifting av gamle kjeler og installasjon av for eksempel solceller og jordvarme. Det er der potensialet for strømsparing ligger.

Selv om kommunen skulle justere på husleieavtalene, slik Strat er mest opptatt av, vil det monne lite. Vi må huske på at kunstnerne i Parken, hver for seg, har et beskjedent potensiale for energiøkonomisering. Leieprisen i Kunstbyen er på samme nivå som i andre små sørlandsbyer. Kunstnerne og kafeen leier bare halve arealet. Den andre halvdelen disponerer kommunen selv, og er en viktig del av kommunens offentlige kunst og kulturformidling, samt at kulturskolen har sitt verksted der.

Flere av de samme tiltakene for å spare strømutgifter vil trolig gjelde for NAV-bygget, som også trekkes fram i intervjuet, og flere andre større kommunale bygg, som skolene og idrettshallen.

Oppgradere kommunale boliger

I intervjuet nevner Strat også kontraktene for de som må leie kommunale boliger. Det er ofte folk som har behov for fellesskapets hjelp. Han mener de må pålegges et større ansvar for strømregninga. Vi mener det bør være kommunens ansvar å investere i energiøkonomisering.

Verken nåværende eller forrige regjering har satset på ENØK-støtte, heller ikke til kommunene. Men regjeringa styrket nylig tilskuddet til kommunale boliger med 100 mill. til ENØK-tiltak for kommunale leiligheter. Vi foreslår at kommunen søker om statlig støtte til for eksempel varmepumper, som er en enkel teknologi og gir rask effekt.

Å redusere strømforbruket har vært en politisk gjenganger i tiår, både av miljøhensyn og for å spare penger, og kommunen har gjort mange viktige grep. Likevel står mye igjen! Da er det viktig at tiltaka treffer, virker maksimalt - og - ikke rammer usosialt og urettferdig.