– Vi mener det er viktig at vi også viser solidaritet og engasjement når verden roper på oss

SI IFRA: Andrew Windtwood, Frida Fred Dørsdal, Knut Henning Thygesen, bystyrerepresentanter for Rødt Risør, Hanne Trine Ellefsen, Rødts representant i Livsløpskomiteen.

SI IFRA: Andrew Windtwood, Frida Fred Dørsdal, Knut Henning Thygesen, bystyrerepresentanter for Rødt Risør, Hanne Trine Ellefsen, Rødts representant i Livsløpskomiteen.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På sist bystyremøte skrev Risør og kommunestyret i Gjerstad under på ICAN Cities Appeal, et opprop mot atomvåpen fra verdens byer og kommuner. Vi sluttet oss med det til Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) sitt krav, om at Norge må slutte seg til FNs atomvåpenforbud. I en urolig tid preget av ny opprustning og aggresjon er arbeidet mot atomvåpen viktigere enn noensinne.

I 2017 vedtok 122 stater i FN et forbud mot atomvåpen. Så langt har 84 stater signert forbudet og 45 stater har ratifisert. Når 50 stater ratifiserer, trer forbudet i kraft som internasjonal rett. Det kan skje allerede i år.

Til nå har 31 byer og kommuner i Norge sluttet seg til det globale oppropet. Blant dem er også Arendal og Kristiansand. Oppropet gir norske byer og kommuner en mulighet til å støtte forbudet og slik øke presset på nasjonale myndigheter til å slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Norge er ikke blant de landene som har signert. Erna Solbergs regjering stemte imot og statsministeren lot være å klappe da ICAN fikk Nobelprisen.


Lokalpolitikk

I mange kommuner er det en motvilje mot å ta opp saker som ligger «utenfor» kommunens grenser. Det gjelder særlig for høyresida. Risør er blant de kommunene som har en stolt tradisjon for å «bry seg» og var tidlig ute med å protestere mot krigen mot Irak, utslipp av atomavfall fra Dounreay og Shellafield og påpeke Norges ansvar for å vise solidaritet med barna i Moria-leiren. Protestene og vedtakene i kommunestyret var del av internasjonale kampanjer og bevegelser for å legge politisk press på nasjonale og internasjonale myndigheter.

Slik melder lokalsamfunn seg på som aktiv deltaker i en stadig mer sammenvevd verden. Vi som er lokalpolitikere bruker 99% av vårt politiske engasjement på et utall saker i nærmiljøet. Rødt mener det er viktig at vi også, i noen tilfeller, tar aktivt del i verden omkring, viser solidaritet og engasjement når verden roper på oss.


Atomprotestene

I sommer var det 75 år siden USA slapp atombombene «Litle Boy» og «Fat Man» over Nagasaki og Hiroshima. Flere hundre tusen japanere døde, og verden var i sjokk. Selv etter nazismens grusomheter, ble denne massakren stående som et symbol på den totale makt som få menn har over vår alles skjebne.

Da verden igjen var på randen til verdenskrig under Cubakrisen i 1962, var det atomkrigtrusselen som rystet. Over hele verden protesterte folk i gatene, folk krevde at Sovjetunionen snudde atomkrigsskipene og at USA trakk tilbake de interkontinentale ballistiske atommissilene fra Tyrkia og Italia.

I Norge ble «Nei til atomvåpen» stiftet i 1979. Organisasjonen har vært aktiv siden, med krav om forbud mot atomvåpen og forbud mot utplassering av disse våpnene. Det har spilt en rolle. Men etter år med nedrustning og ikkespredningsavtale, knaker det internasjonale nedrutsningsregimet i sammenføyningene. Ny atomopprustning og nye utplasseringer av missiler er igjen aktuelle.


Folkelig protest

Atomvåpenmotstanden har vært organisert og omfattende i alle tiåra etter andre verdenskrig, muligens den største folkelige protestbevegelsen noensinne. Under den kalde krigens kaldeste år skrev 250000 nordmenn under et forbud mot A-våpen. De folkelige protestene verden over har bidratt til nedrustning og ikkespredningsavtale og til å hindre at dette masseødeleggelsesvåpent har blitt brukt.

4 av 5 nordmenn er for at Norge skal støtte FNs atomvåpenforbud. Nylig gikk seks tidligere ministre, blant dem Risørmannen Thorbjørn Jagland ut og krevde øyeblikkelig forbud mot atomvåpen. Det samme gjør Kragerømannen generalløytnant Robert Mood, tidligere generalinspektør for Hæren og nå leder for Røde kors Norge, Norsk Folkehjelp, over 50 andre organisasjoner og seks av ungdomspartiene. Både i Washington DC og Gjerstad var vedtaket mot atomvåpen enstemmig. Risør ungdomsråd oppfordret bystyret til å ta ansvar, det samme gjorde attenåringen Dina Tjelmeland Adeler, FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-Moon støtter ICAN, Nobelprisvinner Jody Williams, Desmond Tutu og Hans Blix støtter atomvåpenforbudet, - for å nevne noen.


Rødt oppfordrer til støtte fra Ap

AP er tunga på vektskåla som avgjør om Norge skal slutte seg til FNs forbud mot atomvåpen. I mange kommuner som har krevd at Norge slutter opp om flertallet av nasjoner i FN, har AP stemt for. Men APs stortingsgruppe stemmer med H og FrP, mot FNs atomvåpenforbud.

AP har nettopp lagt fram partiets programforslag foran stortingsvalget, der komiteen foreslår å ikke endre standpunkt. Før valget må de avgjøre om de vil ha det norske folk på nakken eller Trump.

Valget burde være lett. Rødt vil oppfordre AP til å endre standpunkt, og oppfordrer samtidig AP-ordførerne Per Kristian Lunden, Robert Cornels Nordli, Jan Oddvar Skisland og Inger Løite til å presse på under høringen i APs forslag til programkomite som går fram til 10. januar.

Om AP endrer standpunkt, vil Norge føye seg til flertallet av verdens stater som slutter seg til FN-traktaten og vise at vi kan gjøre nasjonale, selvstendige valg også som NATO-medlem. Det vil ha stor internasjonal betydning.

Andrew Windtwood, Frida Fred Dørsdal, Knut Henning Thygesen
bystyrerepresentanter for Rødt Risør
Hanne Trine Ellefsen
Rødts representant i Livsløpskomiteen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken